Min fem år gamle sønn og jeg satt og så på OL-slopestyle´n forrige uke da jeg stilte ham dette ledende spørsmålet:
– Du vil vel delta i OL du også, i slopestyle ski da regner jeg med?
Det er lurt å stille barn ledende spørsmål hvis du vet hva slags svar du vil ha, så junior på fem år svarte kjapt:
– Jaja!
Dermed dukka det opp bilder i hodet mitt av at min 21 år gamle sønn står på toppen av seierspallen et eller annet sted i 2030 med en liten tåre rennende nedover kinnet og hører på Ja, vi elsker etter å ha tatt OL-gull i slopestyle. Selv satt mora hans og jeg hjemme i stua med NRK og Nils Peder Fisk (Hans Petter Hvals arvtager i Fri Flyt) på besøk med bløtkake og kaffe på bordet. Vi foreldre griner så tårene renner og er så stolte at vi nesten sprekker. På min utdaterte Mac fra 2023 viser jeg NRK og Fri Flyts utsendte bilder fra 2011 hvor junior kjører ski for første gang, sammen med pappa som har på seg de skikkelig snåle Sweet-klærne sine fra ´11.
Jeg koste meg litt med denne tanken, og kjente at jeg nesten ble litt rørt allerede i 2014. Fy søren så stolt jeg skulle vært!
Men så begynte jeg å tenke på hva min vesle sønn hadde foretatt seg for å vinne denne gullmedaljen, og dermed gjøre pappa så rørt og stolt. Svaret på det er nemlig hvordan tidenes beste slopestylerun ser ut i 2030. Ville jeg egentlig vært stolt?
Jeg ser for meg noen alternativer, og i pessimismens navn må jeg innrømme at ingen av dem er særlig kule:
1. Han gjorde varianter av dobbelflips til pretzel trippelflipp på de 10 meter høye, 50 meter lange og 2 millimeter brede railsene, før han gjorde en firedobbelflipp, en seksdobelflipp og til slutt en switch høyre åttedobbelflipp på det største hoppet, som hadde 88 meter flate, og 100 meter til sweetspot.
2. Han klarte å gjøre det han på forhånd hadde erklært på millisekundet riktig. 270 pretzel 450 og et par andre funky railtriks med nøyaktig 70 graders bøy i knærne for reglementert apestil, før en switch bio 10 med japangrab holdt fra 180 til 1000 grader (ikke mer og ikke mindre, slik han hadde levert inn beskjed om på forhånd), til switch dobbel 12 med high mute fem centimeter fra tuppen av skia -justert i forhold til true center- holdt fra 200 til 1150 grader) til trippelcork 16 med japangrab fra 180 til 600 grader og critical grab fra 660 til 1180 grader. Alle triks landet uten mer enn 60 graders svikt i knærne, nøyaktig to høydemeter under toppen av kulen. Dette runnet stemte på en prikk med det han varsla på forhånd.
Herregud kan du si, men det er sånn for eksempel stuping og aerials foregår. Triksene meldes på forhånd og grundig definerte krav til stil avgjør hvem som vinner.
3. Iført kort, svart topplue med brett, Wayfarer-solbriller, svart bomulls-hettegenser med påskriften Fuck IOC (evt. Fuck establishment), svarte votter, trang, svart høyvanns-dongeribukse og svarte slalåmsko som er fire nummer for store tråklet han seg gjennom løypa i sentrum av OL-byen. Slopestyleløypa besto av tre betongtrapper (to av dem med gelender), fire lokale, kommunale søppelkasser, en 30x50 meter betongvegg, en overfylt resirkuleringsstasjon for glass og keramikk, en velta innsamlingsboks fra Frelsesarmeen og til slutt en rusten Maersk-container med den ene døra åpen. Krydra utelukkende med jævlige trannies. Ingen vet akkurat hvorfor han vant, men alle er enige om at min sønn var den kuleste fyren i gata akkurat den dagen, og derfor ble han olympisk mester i slopestyle.
Alle de gjennomsponsa deltagerne protesterte for øvrig mot et eller annet kommers som FIS, IOC og de fleste andre dreiv med akkurat da.
4. Han gjorde omtrent det samme som Joss Christensen vant OL-gull med tilbake i 2014. Med litt mer stil og sjarm enn Nick Goepper, men ikke like bøllete som Henrik Harlaut.
Og det er kanskje like greit?
Mandag neste uke avslører jeg om han kjørte med eller uten staver, og ikke minst; Hvorfor.
Hvordan tror du OL-slopestyle´n blir i 2030? Skriv i kommentarfeltet!
