I 2011 styrtet en frikjører på ski i frikjøringsområdet Paradiset ved Hovden i Oppdal skisenter. Styrten ble forbigått i stillhet av mediene i mange år, men søndag 17. august 2014 -3,5 år senere- ble den svarte boksen funnet og styrten oppklart. Det viste seg at styrten ikke var av det spektakulære slaget, men like fullt nok til at den svarte boksen, som egentlig var grå, gikk tapt i mange år. Helt til min søster (42) fant boksen i forbindelse med en sopptur –for øvrig uten spiselig resultat.
Akkurat som i fly og helikopter er den svarte boksen slett ikke alltid svart, den vanligste fargen i frikjøringssammenheng er grå. Boksen lagrer det meste frikjøreren foretar seg, både med lyd og bilde, og det viser seg ofte enkelt å spore opp den styrtede frikjøreren ved å studere innholdet i boksen. Selv om frikjøreren oftest har boksen på hodet eller brystet, så startes ofte boksen med å ta opp frikjørerens ansikt, gjerne med et uttrykk som signaliserer undring over hvorvidt boksen er i gang.
Da storesøster fant en slik boks i 2011 fikk jeg oppdraget med å oppklare styrten, årsakene til den, og ikke minst: Hvem som styrta. Selv om den svarte boksen, som egentlig var grå, ikke var påslått da styrten skjedde, kom det fort for en dag at eieren var en ivrig og dyktig stisyklist med mange likesinnede venner. Han hadde også registrert seg selv med den svarte (grå) boksen, men jeg kjente ikke igjen vedkommende. Heldigvis var tidsrommet for syklinga lagret (sensommer 2011), og ved hjelp av ei som heter Heste Hanne på Facebook ble jeg tipsa om en gammel tråd i forumet på friflyt.no. Og der fant jeg Erlend, som aldri hadde trodd han skulle få igjen film- og taleregistratoren sin.
– Fantastisk! Visst er det meg! Det kameraet hadde jeg fullstendig avskrevet for lenge siden, i grunn i det jeg oppdaget at det var borte, var eierens spontane reaksjon på at hans svarte (egentlig grå) boks var funnet.
Siden piloten ikke hadde aktivert den svarte (grå) boksen i forkant av styrten, så måtte Erlend selv forklare hva som hendte, ifølge han selv ikke av den spektakulære slaget:
– Problemet var nok dårlige forberedelser. Jeg limte kamerafestet på hjelmen nede ved bilen på morgenen. Hadde jeg lest bruksanvisningen hadde jeg visst at det skal limes på ved romtemperatur og få et døgn eller så på seg for å herde. Dermed gikk det som det måtte gå. Rundt lunsj gikk jeg på et helt vanlig løssnøtryn, jeg sjekket selvfølgelig ikke om kameraet fortsatt satt fast, og etter noen hundre meter på transporten mot heisen oppdaget jeg at det var borte. Jeg prøvde å følge mine egne spor -blant titalls andre spor- et par ganger uten å finne det, og ga dermed opp. Innlegget du fant på ff-forumet var et skudd i blinde, forteller eieren.
I ettertiden av denne styrten er avgjørende at vi som kan lære av dette husker å aldri foreta oss noe som helst uten å aktivere film- og taleregistratoren. De som virkelig mener alvor må ha roterende registratorer på stenger både her og der, og det er viktig at huske at ingen aktivitet eller luftferd er for liten til at den svarte (egentlig grå) boksen må aktiveres.