De overivrige og heseblesende foreldrene vi kjenner fra norske fotballbaner har meldt sin ankomst i norske terrengparker. Eller selveste Cera-far og Cera-mor, slik vi kjenner dem fra racingmiljøet. Det er ikke lenger offsidefeller eller selvmål som utløser skjelvende raseri på sidelinja. Nå er det dårlig kropperte dobbelcorks eller håpløse forsøk på grabs som resulterer i meningsløs fekting med armene og oppjagede utrop fra far. Cera-mor er ikke fullt så oppdatert på alle disse triksene, men hun har i det minste byttet ut solbærtoddy på termos med noe urinlignende energidrikk.
Rett før familiens store håp dropper inn i den fryktinngytende og isete halfpipen hører han latter, og ser bort mot «det forbudte området», der en gjeng svartkledde ungdommer i trange bukser og olavest prøver å hoppe hardest ned i trappesettet ved siden av downrailen. Selv husker han ikke følelsen av å raile. Det ødelegger stålkanten sier far, og tror du at du kommer til OL hvis du skal prøve å kjøre pipen i Ny Sneland med sløve stålkanter?
Det koker i topplokket til foreldre til små sæggere med twintipski om dagen. Aldri før har konkurranseformatet slopestyle og halfpipe engasjert en foreldregenerasjon så mye som nå. De to grenene har nemlig blitt OL-disipliner, og plutselig diskuteres det pretzels, trippels og gud-veit-hva ved frokostbordet. Pappaer med høye biler og enda høyere ambisjoner for barna sine haster av gårde til det lokale skisenteret etter jobb. Barna går nemlig «på twintip» to kvelder i uka, i tillegg til fotball på mandager og tennis på torsdager.
For all del: Jeg har selv møtt mange av dere mødre og fedre som gjør en kjempeinnsats i å tilrettelegge for sporten vi er så glad i. Ikke bare for deres egne, men for en hel klubb – ja kanskje flere også. Dere har starta twintipklubber, søkt om midler, gått i møter med byråkrater og arrangert kakelotteri. Kanskje til og med servert en Fri Flyt-redaktør kaffe og kringler en kald januardag på Geilo, mens sønner og døtre gjorde det de kunne for å lande sine best triks. All honnør til dere. Jeg er sikker på at dere har de beste intensjoner for både barna deres og sporten de driver med. Dere setter dere jo inn i hvordan en 13-åring snakker også.
Men vi må passe på nå. Sporten mister fort sjarmen hvis alt-for-frampå fedre, de som kun er opptatt av egne barn og kortsiktig gevinst, får dominere. De går over lik for å skaffe barna sine sponsoravtaler, deltakelse på konkurranser og kanskje innpass i en skifilm, framfor langsiktige perspektiver som for eksempel miljøbygging og anlegg. Vi risikerer at de ødelegger miljøet ved å gjøre sporten mindre inkluderende, mer stressende og mindre moro å være med på. I verste fall ender vi opp med å bli som de andre grenene, der alle unntatt de aller beste faller fra i ung alder. Vi risikerer både å ødelegge sporten for massene, samtidig som det kan spenne bein under noen av de talentene som faktisk kunne nådd helt til topps.
Vi er ikke tjent med at twintip blir det nye alpint. Sporten alle rømte fra. De som bøyde baktuppene på skiene og ga fingeren til fartsdressen.
Det er så mange muligheter nå. Du kan gi katta i hele X Tour eller Dew Games, OL-floker eller Det Internasjonale Skiforbundet. Eller du kan satse alt mot OL og tenke at folk som ødelegger skiene sine ned trapper i byen er noen selvopptatte gjøglere akkompagnert av musikk du kunne lagd selv med blokkfløyta di og kompisens kassegitar. Men det spiller ingen rolle. Det viktigste er hva DU vil. Ikke faren din.
Så skal jeg fortsette å smile litt i skjegget når jeg snakker med menn i 50-åra som forteller om hvor «stoka» sønnene deres er på å «shredde» den siste «featuren» i «slopestylecoursen».
Nei, vent litt.
«MAD STOKA».
Denne lederen står på trykk i Fri Flyt #99
