En av Oppdals ivrigste stisyklister er utforlandslagssyklist Terje Nylende. Han og et par andre ildsjeler ble oppfordret av en grunneier til å sette i stand en gammel, nesten igjengrodd sti på Rauhovden, som er et av Oppdals mest populære fottur – og sykkelfjell. Med spade, rake, hakke og det uvanlige spesialverktøyet jordfreser gikk entusiastene i gang. Og – sannsynligvis uten at de skjønte det selv – kasta de bensin på bålet til snøskuterforkjemperne i bygda.
Konflikt mellom turgåere og syklister er og har vært så å si ikke-eksisterende i Oppdal, men da syklistene mot bedre vitende publiserte bilder av jordfreserkjøringa, eksploderte debattfeltene på nett. Å sende akkurat dette bildet til lokalavisa var nok ikke så lurt, ikke bare fordi det satte i gang en helt ulogisk debatt, men også fordi jordfresen er så uvanlig i stibygging at bildet ikke gir et særlig riktig inntrykk av hva sykkelstibygging faktisk er for noe.
Lokalavisas journalist var ikke selv til stede og så arbeidet på stien, men avisas stedfortredende redaktør gikk ut på lederplass og etterlyste likhet for loven. «Jordfreser eller snøscooter - her må vi se alle under ett og behandle alle likt», skriver redaktørvikaren, og avslørte dermed at hun enten ikke vet hva en jordfreser er, hva en snøskuter er, eller hva motorferdselloven er. Også regionsavisa Adressa hengte seg på, og formidlet den fullstendig ulogiske argumentasjonen.
At noen får grunneierens tillatelse til å sette i stand en sti og bruker jordfreser, er overhodet ikke noe argument for at det skal kjøres mer snøskuter. Det er enorm forskjell mellom hundrevis av bråkete og forurensende snøskutere som herjer langs en forhåndsdefinert trase hele vinteren og en jordfreser som brukes på en eksisterende sti en ettermiddag. Og å kjøre jordfreser er – i motsetning til å kjøre snøskuter – ikke underlagt motorferdselloven. Jordfresen er juridisk sett i samme bås som ei motorsag. Så her er det likhet for loven.
IKKE MOTORFERDSEL: Nei, dette er ikke motorferdsel i utmark. Det er sykkelentusiaster som lager sti til glede for hundrevis av fotgjengere og syklister. Foto: Terje Nylende
Skuterentusiastene må snart innse at samfunnet rundt dem stort sett ser ulemper med kjøringen og få fordeler. Motorferdselloven åpner jo for skuterløyper nå. Når de likevel ikke kommer, vil jeg tro årsaken er at grunneierne ikke har noe å tjene på det, at næringsliv og kommuner i liten grad ser potensiale i det. Snøskuter er helt sikkert moro for de som har det, men kjipt for oss andre. Vanlige umotoriserte friluftsaktiviteter, som stisykling, er mer inkluderende både for fastboende og tilreisende.
I Oppdal har det vist seg mer eller mindre håpløst å få etablert noe skuterløype, fordi grunn– og hytteeierne ikke ønsker det.
Men at det ER likhet for loven brydde ikke Oppdals snøskuterentusiaster seg om. De gikk til frontalangrep på de stakkars jordfreskjørerne som bare trodde de gjorde en ålreit dugnadsinnsats. En av bygdas Senterparti-politikere uttalte – med støtte fra en Høyre-mann – at «Bare man blir svett er alt lov», og dermed bekreftet han mine mistanker til partiet hans: Sp tror tydeligvis at fremtiden til Norges grisgrendte strøk ligger i å bruke mest mulig forbrenningsmotor. Og i god grunneier-ånd anklager han syklistene for å ta seg til rette – noe som er beviselig feil, siden de samarbeidet med grunneieren om hele prosjektet.
Så til poenget. Hvorfor går skuterentusiastene til angrep på jordfreskjøringa? Hvorfor går de ikke heller til angrep på 100 mil med planerte langrennsløyper som preppes med tråkkemaskin flere ganger i uka om vinteren? Eller alpinanlegget, hvor det kjøres tråkkemaskin daglig om vinteren? Eller alle veiene i kommunen? Eller alle sauene som lager stier hvor de enn går? Eller de som kjører båt på kommunens innsjøer? Hvorfor er det stisyklistene som skal «tas»?
Jeg er ingen forkjemper for verken jordfres- eller snøskuterkjøring i utmark, men likevel skal jeg komme med et tips til snøskuterforkjemperne: Når dere skal gå til angrep på andre for å fronte deres egen sak, prøv i det minste å ta (den riktige) ballen (på rett bane, og rett banehalvdel).
LES OGSÅ: 10 varme ullgensere
LES OGSÅ: Nyheter og artikler om klatring
