Der ingen skulle tru at nokon kunne bu er et ganske kjent tv-program fra NRK der seerne fikk besøke folk som bodde langt utenfor allfarvei. Serien var en slags ekstremsportvariant av Norge Rundt, der programleder Oddgeir Bruaset klatret opp fjell, vassa i bekker og gikk på ski, for å ringe på gamle ringeklokker og drikke kaffe på respatexbord flere mil unna nærmeste nabokrangel. Anne Knutsdotter var for så vidt mye tidligere ute med å bo langt ute i periferien, da hun sang om dette temaet på 1800-tallet.
Konklusjon: Folk har altså trivdes å bo der ingen andre skulle tro at det gikk an, i mange hundre år. Hva så, tenker du? Jo, mitt poeng er: I vinter vil jeg at du skal kjøre ski der ingen skulle tru at nokon kunne køyre ski.
Hvorfor det?
Det er flere grunner til det, min venn. Men den første og største er at det kanskje ikke blir så lang vinter i år. Klimaforskerne har sagt det i evigheter. Vi har sett det selv. Vi har gått ut om morgenen midtvinters uten lue, eller syklet i heistrasseen på Stranda i februar. Poenget mitt? Du må kjøre ski så fort du har muligheten. Du må rett og slett slutte å kikke ut av vinduet og glede deg over at det snør i gatene, i boligfeltet, utenfor kaserna eller på gårdsplassen. Du må slutte å legge deg tilbake på sofaen og tenke at; til helga blir det fett. Du må kle på deg og kjøre ski med en eneste gang. Snøen som daler kan smelte fortere enn du aner.
Kjære Snøen, du som ble revet bort fra oss så alt for tidlig.
Folk flest bor kanskje ikke ved foten av fjell. Eller kan se heismastene fra kjøkkenvinduet hjemme. Jeg er selv fra Toten og det er ingen fjell å se fra gutterommet mitt i Skreia sentrum. Men du har kanskje sett deg ut en bakke, eller rail eller trapp eller hva som helst som kunne fungert som skibakke hvis det var nok snø. I fjor var det nok snø. I fjor var det så mye snø at vi kunne dra til Totenåsen og kjøre ski. Det var så mye base under den ferske, tørre snøen at vi fikk snø i ansiktet. På Toten. Sist jeg fikk det var på vei hjem fra barneskolen da Lars Vemund kitta en stor snøball i trynet mitt.
Så.
Kom deg ut og bruk snøen.
Men les gjerne reportasjene våre fra Toten, Grungedal, Raudalen, Tønsberg og Svalbard først. Det kan hende at du finner inspirasjon til å ta din første rail eller notere førstenedkjøring ned et jorde på Hadeland.
Det er jo tross alt ingen som skulle tru at det gikk an.
HANS PETTER
