Her er teksten som Granheim sendte til All Over Press i dag:
"Den 14. mai går jeg fra BC (5.200m) 22 km til ABC (6.400 m). Jeg føler meg sterk og dekker avstanden på 5,5 timer.
Dagen etter starter jeg og sherpaen Tshering Palde Bothe fra ABC mot toppen. Vi går til 7.900 meter hvor vi tar igjen Tomas Olsson og Lamba Bu, som har sovet i Nordskaret (7.070m) natten mellom 14. og 15. mai. Vi er nå i posisjon for å støte mot toppen morgen 16. mai, som er den dagen med den beste værmeldingen i perioden.
Klokken 10 kinesisk tid (som er Bejingtid og ligger ca 2,5 timer foran lokal tid) begir vi fire oss mot toppen. Alle går med dun kjæledress og oksygen (O2). Tomas og jeg har begge ski med oss.
Gjennom natten blåser det relativt hardt med snøfokk fra 23.00 henimot 04.30. Med dagslyset dør stormen ut, og vi har klart og stille vær fra vi når toppryggen til vi når toppen. Klatringen langs rutas 3 crux, de såkalte steps-ene forløper uten vanskeligheter. Alle fire når toppen samtidig, ca 12.00.
Vi sitter på toppen rundt 30 minutter mens vi tar en del bilder og video. Samtidig gjør vi oss klar til å kjøre på ski og kjører av selve toppunktet på ski.
De første meterene følger vi en knivskarp rygg, frem til den såkalte pyramiden, et triangulært snøfelt like under toppen. Her bytter vi til friske O2-sylindre, og klatrer rundt pyramidebranten som er ren alpin is.
Klokken 14.30 tar jeg meg inn på en hylle vi kaller Balkongen som markerer starten på skituren. Tomas setter seg ved Balkongens start og spiser og drikker litt, mens jeg finner en vei gjennom hyllesystemene på Balkongen.
Jeg får her radioguiding fra Fredrik Schenholm, som står i Nordskaret. Jeg kommer deretter inn i det fineste og mest dramatiske området på turen, en skjult og veldig smal (4-8 meter) snørenne ca 55 grader, som leder inn i Norton Couloir.
Her venter jeg inn Tomas, og sammen kommer vi ned på et stort snøfelt. Tomas klager over at skia hans er dårlig egnet for føret, men det viser seg at venstre ski er knekt bak bindingen. Vi gjør en forsterkning av skia ved hjelp av førstehjelps- og klatreutstyr.
Deretter kommer vi ned på det vi har vurdert som rutas crux, et klippebånd på ca 8.500 meters høyde. Vi finner ingen gode rapellfester, fjellet er helt kompakt, men sprøtt. Et forsøk på å banke inn bolter i den eneste sprekken vi finner ender med at vi tvinger sprekken fra hverandre og vi gir opp dette festet. Vi har mye variert klatreutstyr med, og det ender med at vi banker ned to snøbolter og backer opp med en isøks.
Vi er enige om at festet er suboptimalt, men Tomas, ekstremt presset på tid pga skibruddet velger å rappellere først. Det går fint de første 30 meterene men så ryker ankeret.
Tomas faller mellom 10 og 20 meter over en eller to hyller ned i couloiren under oss. Instinktivt tar jeg etter tauet når fallet starter, men å holde igjen Tomas' nesten 100 kg er umulig.
Jeg bruker noen sekunder på å etablere balansen på skia igjen. Når jeg ser ned er Tomas borte i tåka som hindrer sikten til ca 300 meter.
I følge Fredrik bruker jeg over en time på å lete etter et nytt feste. Jeg finner ingenting jeg stoler på, men banker i to bolter som jeg fester et nytt tau til. O2-masken er helt full av kondesert is, når jeg forsøker å fjerne isen ødelegges masken og herfra er jeg uten O2.
Jeg fester skia på sekken og klatrer ned med tauet kun som en back-up. I couloiren er det ca 20 cm snø på et underlag av alpin is. De neste 600 meterene finner jeg Tomas' isøks, stegjern, og staver. Jeg tar med isøksa som er den mest personlige gjenstanden.
Jeg bruker rundt en time på ski ned 1.000 høydemeter, og traverserer inn på nordryggen gjennom et relativt stenete terreng. Her møter jeg igjen Tshering og Lamba. Jeg kjører ryggen ned til Nordskaret hvor jeg møter Fredrik igjen.
Helt knust fysisk og psyskisk stopper jeg her. Klokken er nå over 19.00 og jeg kollapser i soveposen. De tre andre tar seg ned til ABC.
Dagen etter tar følelsene overhånd. Alene er jeg helt knust i Skaret. Jeg drikker for lite og tenker gjennom alt som har skjedd og hva som kommer til å skje videre.
Mine tre venner som nå er i ABC kaller meg opp flere ganger på radioen og til slutt manner jeg meg opp, tråkker i skia og kjører de siste 700 meterene ned fra fjellet. Jeg bruker ca 48 timerrundtur ABC - toppen - ABC som er 2 til 3 ganger raskere enn normalt.
Den 18. mai går Fredrik og jeg fra ABC tilbake til BC. Det er en forferdelig tur. Jeg er skrekkbildet på Everest, den ensomme overlevende. Langsetter stien strømmer tårene, og det er umulig å holde sorgen tilbake. Klatrere vi møter er forståelsesfulle, mens andre er kyniske egoister somvegrer seg for å hjelpe med praktiske spørsmål vi stiller.
Vel fremme i BC har vi et møte med Chinese Mountainering Association om å iverksette en leteaksjon. De er i kontakt med Sveriges ambassade i Bejing som har stilt det symbolske beløpet SEK 100.000 til disp. Et helico koster fra USD 20.000 og videre oppover.
Gjennom natten har jeg kontakt med all slags mennesker, inkludert svensk UD. Det er en merkelig samtale der de spør hvem som skal lede en slik leteaksjon, inkludert rene administrative og politiske utfordringer.
Dagen i dag:Dagen startet med at CMA sendte fem yak-drivere inn til fjellets fot for å søke etter Tomas. Det er en symbolsk handling, gutta hadde ikke klatreutstyr med seg, og kan neppe komme i nærheten av området vi tror Tomas befinner seg.
Vi har derfor sendt våre to sherpaer inn til det samme området og herfra er det to veier videre: Vi jobber for å få inn et helico fra Nepal. Dette er avhengig av en kinesisk flytillatelse for å løfte. Spørsmålet er om svenskene har lært noe av Tsunamien og er i stand til å hjelpe svenskeborgere i utlandet. Helico'n står i øyeblikket startklar i Kathmandu.
Vi frykter at det ikke blir noe helico involvert i aksjonen og jeg sender derfor et forsterket crew inn til fjellets fot i morgen, den 20. mai. Deretter vil vi gjøre et søk i området vi tror Tomas kan befinne segmellom 6-6.500 meters høyde. Vi får hjelp av en annen svensk ekspedisjon i arbeidet, bestående av Olof Sundström og Martin Letzter.
Russel Brice fra Himalayan Experience bidrar med klatre- og kommunikasjonsutstyr."
