Øver til Everest

”Legg ikke ut på lange turer uten trening” er fjellvettregel nummer en, og Tormod Granheims bibel. Målet er å kjøre på ski fra Mount Everest i mai, og nå er han i Chamonix for å trene.

Sist oppdatert: 10. januar 2006 kl 12.04
SLIT: Tormod Granheim øver snøklatring i Chamonix. Foto: Inger Lise Hole
SLIT: Tormod Granheim øver snøklatring i Chamonix. Foto: Inger Lise Hole
Lesetid: 3 minutter

I slutten av mars legger han ut han på tidenes topptur sammen med svenske Tomas Olsson. Mount Everest skal bestiges og nedstiges. De skal kjøre fra toppen og ned fjellets bratte nordside, en skirute som ingen har gjort før dem. Løypa er i gjenomsitt 50 grader bratt, og byr på et fall på 3000 høydemeter. Folk har dødd av mindre, det vet Granheim også. Det gjelder å forberede seg godt.

- Chamonix er det beste stedet å trene til en slik tur. Det er her du finner de bratteste sidene, og terreng som ligner mest mulig på Himalaya og Everest, sier han.

Steinete i terrenget

Han ankom frikjøringshovedstaden i de franske alper for få dager siden, og er ute på skidag nummer to for denne sesongen. Det er 60 cm snø, og litt for mange dager siden de siste snøkrystallene fant veien ned fra himmelen. Utenfor løypene slikker steinene sol i det fine været, men i bakken er det kjempeforhold. Granheim benytter anledningen til fartstrening i de preparerte løypene

- Jeg mener at fartsfølelsen en får av det er veldig nyttig, og at den kan overføres til offpiste-kjøringen, sier han.

Skal klatre om natten

Han trener en fire-fem timer intensiv skikjøring hver dag, og etterpå er det mer slit på programmet. Det går i kondisjonstrening, styrke, balanse og klatring.

- Klatring er spesielt viktig. Er vi gode på klatringen, kan vi spare mye tid og krefter under bestigningen.

De planlegger å bruke bare et døgn fra Basecamp 1 til toppen av fjellet. Denne turen tar vanligvis en fire til fem dager, men Granheim og Olsson mener at det er mulig å gjøre det på en fjerdedel av tiden hvis de også klatrer om natten. Da slipper de å bære med seg telt og soveposer. En annen fordel med turbo-klatringen, er at det er mindre sjanse for å støte på dårlig vær. Jo kortere tid de er i fjellet, jo mindre sjanse for uvær. Ulempen er at de er mer sårbare hvis noe uventet skulle skje.

Ikke kamikazer

Det er ikke bare god fysikk som skal til for å gjennomføre en slik tur. Granheims beste egenskap er evnen til å se systemer og helhet, ifølge han selv.

- Jeg er ikke verdensmester i noe, men hvis man behersker ulike deler kan man oppnå et veldig godt resutat, sier han og legger til at det er lov å komme hjem uten å ha klart det.

- Dette er ikke vinn eller forsvinn. Vi er ikke japanske kamikazer, men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre et grundig forsøk.

Tekst: Inger Lise Hole

Publisert 10. januar 2006 kl 10.08
Sist oppdatert 10. januar 2006 kl 12.04

Relaterte artikler

SMALT OG LUFTIG: Det er en helt spesiell følelse å stå på toppen av en smal og spiss pinakkel Her fra superklassikeren Bladet i Molladalen på Sunnmøre. Foto: Håvard Myklebust
Luftige tindenåler

Norges fineste pinakler

VANSKELIG OG LITT FARLIG: Henning Eidsheim følger på cruxlengden på Luft, vind og ingenting i vestveggen på Store Skagastølstind i Jotunheimen. Foto: Tuva Stavø
Direktestarten på Luft, vind og ingenting (8)

Knallhard bestigning på Storen

En ferie med kiler, buldring og tinderangling

Klatreparadiset i Romsdalen: En guide til de beste rutene

PÅ KANTEN: Toppen av Nordre Trolltind er godt eigna for overnatting, men manglar rekkverk. Henning Svoren studerer ruta opp Nordaustegga på Store Trolltind i den siste kveldssola. Foto: Ståle Johan Aklestad
Nordaustegga på Store Trolltind

– Føler fjellet vil spytte meg ut i lufta

KOMPLETT OMRÅDE: Torje Stenkjær på den flotte traversen i syvende taulengde på Jugoslavruta i Romsdalen. Foto: Haakon Lundqvist
Komplette favoritter fra nord til sør

De beste stedene å klatre i Norge

Jon Gangdal i Oslo
Dødsskred på Everest i 1994:

– Jeg har i alle år følt mye skyld

FEIRING: Odd Eliassen (til høyre) feirer bestigningen av Mount Everest i 1985 sammen med Bjørn Myrer Lund. Foto: Den norske Everest ekspedisjonen 1985
Hør lyden fra den historiske bestigningen av Everest

Eventyrere på bokturné

MISTET LIVET: Anna Gutu (til venstre) og Gina Marie Rzucidlo er bekreftet omkommet etter dødsskredet på Shishapangma. Samtidig døde også to sherpaer, inkludert verdensrekordholder og Kristin Harilas turkamerat Tenjen Lama Sherpa. Foto: Instagram
Skredet på Shishapangma

Døde under kappløp mot toppen

SELFIE: Tenjen Lama knipsa dette bildet på vei opp på Dhaulagiri.
Tenjen Lama Sherpa død i snøskred

– Den sterkeste sherpaen i hele verden

OMKOMMET: Verdensrekordholder Tenjen Lama Sherpa er død etter et snøskred på Shishapangma i Nepal. Her er han sammen med Kristin Harila på K2, sekunder etter at verdensrekorden var i boks. Foto: Kristin Harila
Harilas sherpa i skredulykke

Rekordpartneren til Kristin Harila er død

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen