SCENEN ER SOM klippet ut av en reisebrosjyre fra selve himmelriket. En kritthvit sandstrand klemt inn mellom dramatiske klippeformasjoner, pent flankert av frodig, grønn barskog. Vi kommer sjøveien, i en turistbåt, og slippes av på en provisorisk brygge i lagunen Cala Luna.
Båten vender ryggen til oss, freser tilbake landsbyen og vips, så er vi alene, med de glassklare bølgene som velter innover stranden og de uttallige klippeveggene som lener seg utover stranden. Vi har et lite hundretalls bolteruter helt for oss selv.
Det er off season på Sardina. Det er helt greit for oss
BLANT DE STORE øyene i Middelhavet har Korsikas lillebror alltid vært en turistmessig attpåklatt. Men de siste årene har hyppigere billigflygninger og en voksende satsning på reiseliv gjort øya til et høyaktuelt alternativ for eventyrlystne tilhengere av aktiv fritid. Ikke minst for europeere med sans for mer eller mindre gymnastiske øvelser på bratt stein.
For Sardinia er rett og slett et slags geologisk shoppingsenter, med seksjoner av kalkstein, granitt og basalt likelig spredt over hele øya.
Her finner du alt du måtte begjære av klatring, alt sammen lett tilgjengelig for den som kjøper seg en uke motorsvak leiebil.
Kystlandskapet byr på dype kløfter og de nevnte strendene som med jevne mellomrom åpnebarer seg i lune og klatrevennlige viker langs den forrevne kysten. Og badevennlige, selvsagt. I nord finnes særegen vindsveipet granitt - enklere, boltede svaruter ved Cala Spinosa og fantastisk særegen buldring ved San Teodore. Helt på norspissen antar kalksteinen alpine dimensjoner – her finner du opp til 700 meter lange ruter på fjellet Punta Cusidore.
Innlandet byr på andre typer fjell, i de fleste varianter. Selv fotturistene får sitt. For ikke å snakke om dem som vil drive med juv-vandring, gjerne på egen hånd. Smale elveskapte kløfter finnes i alle vanskelighetsgrader og utgaver. Og mange av elvene har funnet nye løp eller er lagt i rør. På en regnværsdag tok vii med oss et lite knippe sikringsutstyr og 60 meterstau og fikk en utrolig naturopplevelse i et av juvene!
Uansett hva som står på ønskelisten slipper du ikke unna et lynkurs i Middelhavets stormfulle historie når du besøker Sardinia. Langs hele kysten står fortidens festningsverker og minnner om den gang da den fredelige øya var et viktig strategisk mål i kampen om makt i Sør-Europa.
De fleste krigerske folkeslag har på et eller annet tidspunkt inntatt øya.
I dag er det heldigvis fred å få.
CALA GONONE er en liten landsby i sjøkanten, omgitt av 900 meter høye fjellsider og smale striper av sand der Middelhavet skylles mot land i en døsig rytme. I noen hektiske sommeruker oversvømmes gatene av turister, men resten av året tvinges alle tilreisende til å innta Sardiniernes tilbakelente livsstil.
På vår- og høstparten er dette det perfekte utgangspunkt for middelmådige klatrere, som oss. Her finner du kalksteinsklatring i alle vinkelvarianter, alt fra bratte stalaktitt-gymnastikk til kattemyk teknisk smyging på sva. Nærheten til det alltid tilstedeværende havet gjør noen tak litt sleipe fra saltspruten, men havbrisen kan også virke svalende på de varmeste dagene. Skal du pushe grenser innen klatresporten, bør du søke mot innlandet, men Cala Gonone er et sted med gode muligheter for å leie rimelige leiligheter utenfor sesongen. Det gode liv for en billig penge. Og skulle du bli lei eller sår på fingrene, kan du besøke en av de gigantiske kalksteinsgrottene som er åpen for publikum.
Stålsett deg for mektige stalaktitt-katedraler med pompøs lyssetting.
EN UKE på østkysten skulle vært tre. Men vi må tilbake. På vestkysten, helt ytterst på Capo Caccia, bare en halvtime fra flyplassen Alghero, ligger klatrefeltet Cassarotto. Her står du i praksis og sikrer på en rampe i en fjellvegg som stuper rett ned i den kokende sjøen. Et dramatisk stykke natur, med rikt fugleliv og – selvsagt – finfin kalksteinsklatring på ferske skinnende bolter, med utsikt over storhavet.
Det er her, på den aller siste dagen av turen vår, at vi erkjenner det:
Vi begynner å få smaken nå, på kalk, sol, salt og caffe latte.
Vi vil ikke hjem.
