Mest fornøyd er hun med å være den raskeste noensinne som har besteget verdens fem høyeste fjell, uavhengig av kjønn.
– Det var veldig viktig for meg å bevise at rekorden kunne slås av en kvinne. Og selv om jeg ikke nådde målet på grunn av formaliteter, så føler jeg likevel det er bevist. Innad i klatremiljøet opplever jeg at mange er imponert. Det skal jeg klare å glede meg over etter hvert, forteller Harila.
Det har kommet fram at rekordholder Nimsdai Purja ikke var på nøyaktig høyeste punkt på fjellene Dhaulagiri og Manaslu.
Ikke fordi han ikke ville, men fordi nye målinger har flyttet de to fjellenes høyeste punkt. Guinness har godkjent Nimsdais rekord, og ingenting tyder på at det vil endres.
– For meg er det et poeng å nå det som kalles true summit. Men Nimsdai sin rekord står, og det akter jeg ikke å gjøre noe med, sier Kristin Harila.
Kristin Harila har vært på true summit – altså fjellets aller høyest punkt - på de 12 fjellene hun rakk å bestige før det hele ble stoppet av visumproblemer med Kina.
– For meg er det viktig å nå den ekte toppen. Nå skal jeg prøve på nytt neste sommer, og kommer ikke til å foreta meg noe for å underkjenne Nims sin rekord, sier hun.
Avhengig av godt vær for å lykkes
Hun akter altså å prøve på nytt neste år, og ikke bare det: Hun har også som mål å gjøre to turer på Shishapangma og Cho Oyu – fjellene hun ikke nådde toppen av i år.
Da vil hun nemlig bli den første som bestiger alle verdens 8000-metere to ganger på to år.
– Jeg blir aldri fornøyd vet du! Hadde jeg klart rekorden i år ville jeg ikke gjort det på nytt neste år, men nå satser jeg på å bestige Shishapangma og Cho Oyu om våren i stedet, og forhåpentligvis lykkes da.
– I år var det uvanlig gode forhold på vårsesongen. Hvor avhengig er du av like gode forhold neste år for å klare det?
– Det stemmer, og vi må ha godt vær for å lykkes. I år var det så mange værvinduer på Everest at vi mista tellinga, men året før var det en håndfull. Litt flaks med forholdene må vi ha, men ikke mer enn at det er gode sjanser.
– Hvordan var forsøket på Cho Oyo fra den vanskelige siden?
– Vi kom aldri lenger enn til base camp. Sherpaene jobbet opp til leir 3, men det var så mye vind og vanskelige forhold at det i realiteten aldri ble noe forsøk.
– Hva med Manaslu, hva er egentlig forskjellen på den gamle toppen og det nye toppunktet?
– Det er ikke så langt, kanskje bare 25 meter, men det er langs en smal rygg og man må et stykke ned for så å gå opp igjen. Det var mye snø da vi var der og snøen raste ut på sidene av ryggen der vi tråkket. Det var her Hilaree Nelson omkom noen dager senere. Vi var først oppe etter sherpaene som hadde gjort klar tauene til topps, slik at vi ikke hadde kø. Men vi måtte grave fram tauene, og brukte omtrent 25 minutter ekstra på å nå den ekte toppen.
Harila forteller om et hektisk halvår hvor de har pusha hardt – og hun tror de ikke ville klart tolv topper hvis tolv var målet.
– Jeg tror faktisk ikke det nei. Vi har stått på fælt for å klatre disse fjellene og nå målet. Vi har vært heldige med en del forhold, godt forberedt og i god form. Men også hatt litt uflaks, sier hun.
– Gleder meg til å vise hele historien
Da Fri Flyt snakket med Kristin Harila fredag var hun i Nepals hovedstad Kathmandu og forberedte hjemreisen. Hun skal etter planen lande i Norge mandag.
Gjennom hele rekordforsøket har hun hatt med seg Field Productions som skal lage dokumentarfilm om prosjektet.
– Jeg gleder meg veldig til å vise hele historien og fortelle om alt som ligger bak turene til fjells. Selve klatringen er den enkleste delen av prosjektet, det er alt det andre som er mest krevende, sier Harila.
– Hvordan har filmingen blitt løst i praksis?
– Jeg har hatt med meg en kar i Himalaya som har jobbet for Field, og så har de filmet meg hjemme i Norge. Jeg vet verken når eller hvor vi får se filmen, men jeg gleder meg!
PS! Nimsdai Purja har besteget true summit på alle verdens 14 topper over 8000 meter – men på tiden to år, fem måneder og 15 dager.
