Klar for K2

Cecilie Skog, Trym Sæland og Rolf Bae sendte tunge 33 kolli fra Stavanger til Pakistan i går. Men historiens første norske K2-ekspedisjon er likevel å regne for en lettvektsvariant.

Sist oppdatert: 12. mai 2005 kl 12.54
Vakkert fjell, og fortsatt ubesteget av nordmenn.
Vakkert fjell, og fortsatt ubesteget av nordmenn.
Lesetid: 2 minutter

– Jeg har aldri drømt om Everest, men K2 har jeg ønsket siden jeg startet å klatre. Det er et flott fjell med en spennende historie, sa Rolf Bae til Dagsavisen i går. Nå er drømmen i ferd med å bli virkelighet.

K2 ligger midt i ett av de mest dramatiske fjell-landskaper i verden, på grensen mellom Pakistan og Kina.

Lite bærehjelp

Fjellkjeden Karakoram (eller Karakorum) strekker seg 48 mil i området mellom Indus-elven, Yarkant-elven, Nord-Kashmir og den sørlige utløperen av Hundu Kush-fjellene. Området ligger i grenseland mellom Kina, Pakistan og India, og har til tider vært preget av militære konflikter. Flere av verdens høyeste fjell befinner seg i dette området, sammen med noen av de største breene i verden.

De seks klatrerne må gå 60 kilometer på bre for å komme til foten av fjellet. De får hjelp til å bære utstyret inn til basecamp, men deretter må de gjøre hele jobben selv. Foran dem ligger oppunder fire tusen høydemeter med bratt is, stein og snø.

– Det er vanskelig klatring til å være så høyt, med mye is og snø over fjellpartiene. Det vanskeligste kommer helt til slutt, sier Sæland til Dagsavisen.

Pushy, men tålmodig

Klatrerne har til hensikt å bestige fjellet via ruten “South/South-East Spur”, en bratt rute sør for Abruzzi-ryggen, som er den vanligste veien til toppen. Ekspedisjonen vil forsøke å benytte seg av en så lett stil som mulig men regner med å etablere en god del faste tau og leirer på vei oppover fjellet.

– Vår jobb på fjellet vil være å minimalisere faren for at noe går galt, jobbe fokusert og ikke la ønsket om å komme på toppen prege valgene vi tar. Vi må være tålmodig, vente til fjellet slipper oss til. Samtidig er været på K2 såpass krevende at du er nødt til å være litt pushy. Du må utnytte hver minste mulighet til progresjon, sa Cecilie Skog da hun ble intervjuet av Fri Flyt og for første gang røpet den ambisiøse planen. Bare 250 klatrere har besteget fjellet. I 2002 og 2003 var det ingen som nådde opp.

– Men det er et stort fint fjell, sier Trym Sæland til Dagsavisen, og forklarer nærmere:

– Det er vanskelig klatring til å være så høyt, med mye is og snø over fjellpartiene. Det vanskeligste kommer helt til slutt.

Publisert 12. mai 2005 kl 11.38
Sist oppdatert 12. mai 2005 kl 12.54
annonse

Relaterte artikler

SMALT OG LUFTIG: Det er en helt spesiell følelse å stå på toppen av en smal og spiss pinakkel Her fra superklassikeren Bladet i Molladalen på Sunnmøre. Foto: Håvard Myklebust
Luftige tindenåler

Norges fineste pinakler

VANSKELIG OG LITT FARLIG: Henning Eidsheim følger på cruxlengden på Luft, vind og ingenting i vestveggen på Store Skagastølstind i Jotunheimen. Foto: Tuva Stavø
Direktestarten på Luft, vind og ingenting (8)

Knallhard bestigning på Storen

En ferie med kiler, buldring og tinderangling

Klatreparadiset i Romsdalen: En guide til de beste rutene

PÅ KANTEN: Toppen av Nordre Trolltind er godt eigna for overnatting, men manglar rekkverk. Henning Svoren studerer ruta opp Nordaustegga på Store Trolltind i den siste kveldssola. Foto: Ståle Johan Aklestad
Nordaustegga på Store Trolltind

– Føler fjellet vil spytte meg ut i lufta

KOMPLETT OMRÅDE: Torje Stenkjær på den flotte traversen i syvende taulengde på Jugoslavruta i Romsdalen. Foto: Haakon Lundqvist
Komplette favoritter fra nord til sør

De beste stedene å klatre i Norge

annonse
Jon Gangdal i Oslo
Dødsskred på Everest i 1994:

– Jeg har i alle år følt mye skyld

FEIRING: Odd Eliassen (til høyre) feirer bestigningen av Mount Everest i 1985 sammen med Bjørn Myrer Lund. Foto: Den norske Everest ekspedisjonen 1985
Hør lyden fra den historiske bestigningen av Everest

Eventyrere på bokturné

MISTET LIVET: Anna Gutu (til venstre) og Gina Marie Rzucidlo er bekreftet omkommet etter dødsskredet på Shishapangma. Samtidig døde også to sherpaer, inkludert verdensrekordholder og Kristin Harilas turkamerat Tenjen Lama Sherpa. Foto: Instagram
Skredet på Shishapangma

Døde under kappløp mot toppen

SELFIE: Tenjen Lama knipsa dette bildet på vei opp på Dhaulagiri.
Tenjen Lama Sherpa død i snøskred

– Den sterkeste sherpaen i hele verden

OMKOMMET: Verdensrekordholder Tenjen Lama Sherpa er død etter et snøskred på Shishapangma i Nepal. Her er han sammen med Kristin Harila på K2, sekunder etter at verdensrekorden var i boks. Foto: Kristin Harila
Harilas sherpa i skredulykke

Rekordpartneren til Kristin Harila er død

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen