Boktrikset som sikret ny norsk verdensrekord

– Jeg var rett og slett uheldig og dunket kneet alt for hardt rett inn i isveggen. Det satte en slags naturlig stopper for prosjektet.

 Men, til tross for at kneet sviktet ble rekorden slått. Og det med god margin. Mathias slo nemlig den 15 år gamle rekorden til kanadiske Will Gadd, som var på 7760 meter.

– Da kneet røk hadde jeg klatret 498 ganger opp og ned den 16 meter høye veggen. Det var derfor veldig naturlig å gi seg på 500 runder. 

Og Mathias hadde matematikken på sin side. 500 ganger opp og ned den 16 meter lange veggen, blir til slutt nøyaktig 8000 høydemeter.

 – Kult med rundt tall! Det er det jo!

REPEAT: Mathias var 500 ganger opp og ned denne veggen på SNØ i Lørenskog. Foto: Vegard Breie.

– Jobber mye med hodet

– Jeg ville gjerne gjøre dette forsøket ganske seriøst. Derfor kontaktet jeg Askil Larsen for noen måneder siden. Han er coach innenfor ultraløping – som kanskje er den nærmeste idrettsformen til mitt eget unormale prosjekt, sier Mathias.

Mathias forteller at Askil kom med et spørsmål ganske tidlig i prosessen som endret den mentale tankegangen.

– Han spurte om jeg var ute etter å slå rekorden, eller gruse den. Da finnes det jo bare et svar på det, sier Mathias.

Den opprinnelige planen til Mathias var nemlig å klatre 4892 meter, tilsvarende høyden på Mount Vinson i Antarktis, men så dukket det opp en verdenskord som potensielt kunne slås.

Derfor ble det brukt noen ekstra måneder på å trene seg opp, i tillegg til å forberede og forbedre det mentale.

Foto: Vegard Breie.

Foto: Vegard Breie.

Foto: Vegard Breie.

Og for å kunne takle de psykiske utfordringene var det spesielt en ting som fungerte for Mathias.  

– Jeg skriver ned i en bok hva jeg tror hodet mitt kommer til å si mens jeg klatrer. I forkant vet jeg nemlig hvor mine egne tanker har lyst til å føre meg.  

Mathias innrømmer at mye av det han skriver i denne boka handler om hvor meningsløst han føler det han driver med er, og at skaderisikoen er for stor sammenlignet med resultatet.

 – Med andre ord er det de negative tankene jeg ønsker å forberede meg på, slik at jeg kan takle de best mulig mens jeg er oppe i veggen.

 Selv om Mathias forberedte seg godt, møtte han likevel veggen – bokstavelig talt – flere ganger underveis.

– Det var flere ganger jeg mistet motet. Spesielt husker jeg at det var hele tre timer midt inni der, hvor jeg ikke klarte å komme meg opp igjen mentalt.

Klatringen var nemlig lagt opp til at Mathias skulle ha en liten pause hver time. Men ettersom timene økte ble det vanskeligere å føle seg bedre etter pausene og dermed vanskeligere å holde motet oppe.

– Jeg hadde jo flere tanker som da gikk ut på at jeg angret på at jeg i det hele tatt hadde begynt.

Det er da de mentale taktikkene er til stor hjelp.

– Jeg er blitt ganske god på denne typen ting som kun dreier seg om smerte og dritt. Jeg vet jo hvordan den indre dialogen utspiller seg. Hvis hodet begynner å spinne i feil retning, vet jeg at dette bare er lyden av de negative stemmene. Jeg blir ikke lenger lurt av meg selv.

For det er aldri et alternativ for Mathias å gi seg. Derfor var det veldig vanskelig for ham å stå ovenfor avgjørelsen om å avslutte prosjektet, selv om dette i hovedsak gikk ut på det fysiske, ikke det psykiske – nemlig risikoen for å skade kneet enda mer.

– I ettertid ser jeg jo nå at det egentlig var verdens letteste avgjørelse, men der og da brukte jeg veldig lang tid på å innse at det var på tide å gi seg. Hodet er jo kanskje ikke helt på plass etter over 20 timer med klatring.

Heldigvis hadde Mathias allerede slått rekorden på dette tidspunktet og kun to runder gjensto for å få det tilfredsstillende rundetallet på 500.

– Litt flaks akkurat det der. Veldig glad for at vi kuttet når vi kuttet! Det skal sies at det er deilig å være ferdig.

Men, Mathias har fortsatt noen få, men store utfordringer igjen på sin personlige liste. Han begynte nemlig med prosjektet «Seven Summits Oslo» i korona-perioden, hvor ideen er å bestige høydene tilsvarende de høyeste fjellene på hvert kontinent – uten å forlate Norge.

Nå har han gått opp og ned trappa hjemme i 24 timer for å nå samme høyde som Mount Everest, gått opp og ned Torshov-dalen tilsvarende høyden til Aconcagua, Kilimanjaro i sengetrappa på karantenehotell og vært opp og ned en akebakke tilsvarende høyden av Denali.

Og nå også Mount Vinson i Antarktis – gjennomført i riktige omgivelser på SNØ.

– Det handler om å gjøre det meningsløse meningsfylt. Det ligger noe i det, synes jeg!

Denne saken er skrevet av

Gjendine Eidslott

Journalist

Gjendine Eidslott har jobbet som journalist i Fri Flyt siden 2022. Hun har vært oppsiktsvekkende mange døgn blant spisse topper – både med og uten ski på bena. Gjendine er også interessert i klatring, sykling og andre former for friluftsliv. Har du en sak du tror Gjendine kan være interessert i? Send henne gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Graderingssystemet i isklatring

På isklatring blir en foss gradert etter hvor bratt den er. Graderingen på en foss er ikke det samme som i vanlig fjellklatring eller klippeklatring. Her får du en innføring i graderingssystemet i isklatring.

Dette er historien til isklatring i Norge

Tomas Carlström er en av pionerene innen isklatring i Norge og drev Skandinavisk Høyfjellsutstyr i mange år. Her får du et innblikk i isklatringens historie fra 70-tallet til nåtiden, samt utstyrsutviklingen på isklatreutstyr.

Isklatring på SNØ i Lørenskog

Det innendørs skianlegget SNØ i Lørenskog har fått sin egen isklatrevegg som skal være åpen året rundt. Klatring har testet isklatring inne i en hall.