Det internasjonale klatreforbundet har definert 82 fjelltopper over 4000 meter i Alpene, og Tormod har besøkt 79 av disse i løpet av de siste årene.
– Jeg har igjen tre topper i Sveits, planen er å avslutte med smellvakre Weisshorn, i Vallis, forteller Granheim.
Les også: – Det ble den verste dagen i mitt liv
Krevende risikovurdering
Så langt denne sommeren har Tormod gjort unna åtte topper, og selv om han mener det kunne vært enda flere, er han fornøyd med framdriften.
– Det vanskeligste med et sånt prosjekt er jo å finne klatrepartnere som har tid, kapasitet og den rette innstillingen. Det kan tidvis føles som å rekruttere ansatte til en bedrift når oljeprisen står i 150, forteller Tormod Granheim.
– Hva med når dere er til fjells, hva er mest krevende?
– Risikostyring, altså hva er akseptabel risiko? Jeg har vært veldig nøye på å legge til rette for at alle involverte skal ferdes trygt og at vi ikke skal godta unødig risiko. 4000-metere kan ha en høy pris, og de skiller ikke alltid på utøveres ferdighetsnivå, som i eksempelet Patrick Berhault, som jeg har skrevet om. Og selvsagt vær og risiko, som henger tett sammen.
TURVANT TYPE: Tormod Granheim, høyt til fjells som vanlig – selv om dette bildet er fra en akklimatiseringstur på Petit Dru i Frankrike, som er under 4000 moh. Foto: Tormod Granheim/ aka fjellfie
Dramatisk på Jardin
– Hvilket fjell har vært vanskeligst så langt?
– Når det gjelder turene har det vært mange utforinger, men Aiguille du Jardin er et godt eksempel på en vanskelig topp. Grunnen er kompleksiteten, det må være nattefrost for å sikre seg mot steinsprang, fjellet er en labyrint man må finne veien gjennom. En kompis på guidet tur her tidligere i sommer måtte snu fordi guiden rota seg bort. Vi pitchet cirka 13 taulengder og resten løpende eller uten tau, og slet så godt som strømpen av tauet etter et ukjent antall rappeller, over skarpe granittkrystaller, og våt sand, for å komme av toppen før tordenværet kom.
Les også: Fri Flyt sine nyheter og tips om Alpene
KREVENDE: På Aiguille du Jardin i Frankrike – en av prosjektets mest krevende turer. Foto: Oscar Brodén.
Opptur ved Mt. Blanc
Etter nesten å ha nådd nesten åtti høye topper i Europas råeste fjellområde, er det likevel lett for Tormod å trekke fram den fineste turen.
– Det har vært utallige flotte opplevelser, men den fineste var en tur fra Eccles hytta i Italia, og opp Brouillardpillaren på Mont Blancs sydside. Først 2000 høydemeter på randoski, så 1000 høydemeter på granitt. Jeg hadde med en meget sterk alpinklatrer, Glenn Edvardsen, og tanken var å kombinere våre styrker i ski og klatring. Vi tauklatret 150 meter og gikk resten med tauet i sekken. Da vi nærmet oss toppen, tenkte jeg at dette er som å være med i en scene fra filmen «Into the Mind» – bare større forhold. Vi kunne kjøre ski nesten 4000 høydemeter ned til Chamonix, nesten all skikjøringen var på isbre. Da vi kom ned til Mont Blanc-tunnelen, ble vi møtt av min venninne Benedicte som hadde tatt med en flaske champagne i tilfelle vi var tørste. Instant afterski, altså. Det var en fin tur!
Les også: Slik blir Fnugg
Ski-inspirasjon
Tormods alle-4000-metere-i-Alpene-prosjekt startet etter at han kjørte ski fra Mount Everest, og innså at alt han hadde gjort noensinne var ski-relatert. Nå var tiden inne for noe nytt, og Granheim innser at det hele kan føre tilbake til nye skiturer i bratt og ukjent terreng.
– Etter at jeg kjørte ski fra Everest slo det meg jeg at jeg ikke hadde opplevd noen ting utenom skikjøring. Jeg har i ettertid forsøkt å alltid si ja til nye utfordringer. For meg har dette prosjektet vært en reise inn i en ny del av fjellsporten. Det vil si at jeg har møtt nye utfordringer og lært masse underveis. Det er mange flotte opplevelser, og jeg har fått dele dem med mange trivelige og dyktige kamerater.
– Får du noe bra skikjøring, eller går det mest i klatring?
– Jeg har fått mange fine skiopplevelser, men ja, det går mest i klatring. Det skal sies at jeg har sett mye hissig skiterreng underveis. Hvem vet, kanskje ligger det inspirasjon her til nye fine skiopplevelser…
