Siden 2001 har skredmiljøet samlet seg, diskutert, kranglet, konkludert, jobbet fram løsninger, publisert osv.
Etter studiet av de siste tre vintrene er min konklusjon: Nå er jeg mektig lei!
Oppsummering av faregraden februar til mai 2013
Tatt bare med tall fra områdene jeg ferdes mest i.
Kåfjord/Lyngen
53 dager - faregrad 3
4 dager – faregrad 4
Tromsø
47 dager – faregrad 3
9 dager – faregrad 4
Nordfjord/ Stryn
37 dager – faregrad 3
1 dag – faregrad 4
Sunnmøre
40 dager – faregrad 3
2 dager – faregrad 4
Det er en klar overvekt på lange perioder med faregrad 3. Tallenes tale er tydelig. Man må faktisk også dele opp ulykkene etter aktivitet.
2011
Omkomne toppturskikjører: 2 pers – faregrad 3- Sortland, Tromsø
Omkomne skikjører heisbasert: 3 pers – faregrad 3- Eikedalen, Rauland
Omkomne toppturskikjører (fallulykke): 2 pers Sykkylven, Stryn
Omkomne pers ellers : (1 brøytebil, 1 til fots, 2 i hus,) 2 skuter Tana/ Hammerfest
2012
Omkomne toppturskikjørere : 5 pers – faregrad 3- Kåfjord/Lyngen & 2 pers – faregrad 2- Tromsø
2013
Omkomne toppturskikjører : 1 pers – faregrad 3- Tromsø
Omkomne skikjører heisbasert : 2 pers – faregrad 3- Hemsedal, Tromsø
Omkomne toppturskikjører (fallulykke) : 2 pers Kåfjord, Lyngen
Omkomne klatrer ved anmarsj : 1 pers – faregrad 3- Hemsedal
Omkomne ellers : 3 pers – skuter Senja
Hvert liv som går tapt er en tragedie. Men hvis vi ser konkret på tallene med skikjørere involvert, så ser vi følgende de siste tre vintrene fra 2011 til 2013 :
Topptur : 14 omkomne
Heisbasert : 5 omkomne
Fallulykke på topptur : 4 omkomne
Skredvarsel og faregrad ved toppturulykkene:
12 omkomne – faregrad 3
2 omkomne – faregrad 2
Hvorfor klarer folk ikke og handtere faregrad 3?
Bratthet, snøforhold og terreng
Ved studie av toppturulykkene har vi altså de siste tre vintrene 12 omkomne ved faregrad 3 og to omkomne ved faregrad 2.
Men: Ved alle ulykkene går det igjen fellestrekk som vi må lære av!
Bratthet, snøforhold og terrengform påvirket alle ulykkene meget negativt. Her går det igjen kombinasjoner man er nødt til og kjenne igjen når man er på tur, selv og kanskje spesielt i faregrad 3.
2011 Tromsø:
32 grader i bruddkanten, terrengfelle i renna, vind og nysnø, renna fult av vindtransportert snø, kald, svake lag, deler av renna 40 grader
2011 Sortland:
30 grader, antatt trygg i skogen, terrengfelle i åpen lysning, nysnø, kald, sterk vind, spredt bjørkeskog 35-40 grader, svake lag, overgang fjell til skog med mye spenning i snølaget
2012 Kåfjord:
35 grader bruddkant, betydelig brattere lenge nede i terrenget, fjellvegg, store snømengder, utløpslengde 2km, ender opp i trang dal, store snømengder, fremstikkende steiner, stor gruppe, terrengfelle
2012 Tromsø:
35 – 40 grader, brattere terreng lenge oppe, uvanlig lite snø, trygghetsfølelse, skarelag delt av svakt kantkornet lag, stor spenningsoverføring, mye stein
2013 Hemsedal:
35 grader bruddkant, betydelig brattere over og under, fjellvegg under, fallsone, terrengfelle, mye nysnø, sterk vind, alvorlig skredulykke samme dag med bare lettere skade, kald, svake lag, ny dødsulykke en uke senere, vedvarende skredfare
2013 Tromsø:
40–45 grader, mye stein, klippe, bjørkeskog, terrengfelle, kraftig vind, snøtransport
JEG ER MEKTIG LEI:
Av at menn over 35 år mister livet sitt i snøskred. Media og deler av skredmiljøet har i årevis stigmatisert frikjørere, såkalte ekstremkjørere og unge uvitende skikjørere. Virkeligheten er at det er «vanlige» menn over 35 som blir tatt. Muligens har resten hatt flaks eller kunnet sakene sine
Av medieuttalelser om «stupbratte» fjellsider og ekstrem skikjøring. Stupbratt er i alle fall over 40 grader! Ekstremsportutøvere driver aktivitet med stor risiko og er klar over at de kan dø i dette, gjelder ikke 95% av skikjørere
Av at folk ikke kan handtere faregrad 3. Faregrad betyr at skredutløsning er mulig også på liten tilleggsbelastning i brattheng >30 grader. Ved spesielle forhold er også naturlig utløste skred mulig. Også i faregrad 3 er det massevis av svake lag som er livsfarlig, følg med i snøen under skiene
Av Facebookinnlegg om diverse skredvurderinger både her og der. Bra med informasjon, men det har blitt for mye og man reagerer ikke på dette, folk må forholde seg til skredvarsel og egen turplanlegging
Av skredforskere og andre skredspesialister som enda krangler om metodebaserte vurderinger, hva som er best og nye ideer. For de fleste er dette alt for komplisert.
Av at det enda finnes folk og miljøer som ikke aksepterer et moderne friluftsliv anno 2014. Vi må aksepterer at folk kjører på ski hvor som helst og når som helst i sesongen! Kunnskap til folket er eneste utvei
Av at mange skikjørere enda ikke har fått det klart for seg at man enten kommer seg hel hjem igjen etter en pudderdag, eller at man alternativt blir en «utløser» av skred eller en skredtatt. Og i så fall er døden meget nær!
Av at ulike reiselivsorganisasjoner og lokale miljøer enda svartmaler utenlandske skiguider! Per i dag er jeg kjent med to ulykker i Lyngen med utenlandsk guide. Riktignok var den ene ulykken en stor katastrofe. Resten av de omkomne de siste årene er norske nordmenn!
Av at snøforholdene i Nord-Norge skal være så mye mer vanskelig og vurdere. I Nord-Norge og ellers i verden gjelder akkurat samme regler for turplanlegging, skredvurdering og risikohåndtering.
Av at enkelte fagmiljøer enda sår tvil om elektroniske sender/mottakere og ABS-sekker. Problemet her er ikke at dette utstyret ikke virker, men heller at linjevalget og gruppeorganisering ved topptur og nedkjøring ikke er planlagt skikkelig etter risikoreduserende tiltak. ABS sekker har skaffet mange luftlommer og hold folk nærere overflaten. Men selvfølgelig er ABS ikke laget for betongsnø og mange meter dybde under snøen. Bruk utstyr og lær dere et riktig kjøremønster! I mange ulykker leser vi om manglende transceiver, avslått transceiver, kaos i søket, dårlig organisering av søket. Grunnlaget for et godt og oversiktlig søk er et disiplinert kjøremønster og gruppeorganisering
Mitt spor –mitt liv 2004:
Jeg hadde «min» skredulykke og hadde griseflaks. Jeg lever! Og har tenkt å leve sammen med mine kjære til jeg er steingammel, har lang hvit skjegg, røyker pipe i hytteveggen og tenker tilbake til et langt liv i fjellet.
Jeg skal også tilstå at det finnes hvert år 2-3 situasjoner hvor jeg kommer hjem fra tur og sitter igjen med tanken : Akkurat der, i det henget skulle jeg aldri ha vært. Det som sannsynligvis berget meg fra snøskred er god planlegging, kjøremønster, linjevalg, gruppeorganisering og en porsjon flaks.
Personlig liker jeg toppturer alene i fjellet svært godt. Men akkurat dette krever svært god planlegging. Ofte er det ingen som vet hvor jeg går hen, ofte er det ikke mobildekning og jeg går uten ABS sekk og transceiver. Tidlig på vinteren går jeg ofte på kvelden med hodelykt. Derfor gjelder det DEEP POWDER – LOW RISK – NO BACKUP.
Vi burde se på toppturer som en idrett man må trene for. Alle burde ta seg treningsturer i kjent terreng, men uten backup. Fjerne all sikkerhetsutstyr og bare stole god planlegging og intensiv bruk av risikoreduserende tiltak.
De siste 25 har jeg faktisk ikke hatt bruk for transceiver eller ABS. Jeg har utløst skred, men bare med 100% vilje til trening og læring i akseptabelt terreng !
DEEP POWDER – LOW RISK – NO BACKUP:
2014 SKAL JEG VÆRE I VINTERFJELLET UTEN TRANSCEIVER OG ABS SEKK. JEG SKAL GJØRE SVÆRT GODE VURDERINGER MED ALL MIN KUNNSKAP !
DETTE GJELDER OGSÅ FOR OPPDRAG MED SKIGUIDING. NÅR MAN HAR ANSVAR FOR FLERE ENN SEG SELV ER DET ENDA MER VIKTIG OG VERKEN BLI UTLØSER ELLER SKREDTATT !
JEG SKAL LEVERE TURRAPPORTER TIL FRI FLYT OG DOKUMENTERER MANGE 10.000 HØYDEMETER MED TOPPTURER OG DEEP POWDER. DET ER UBEGRENSET AV FJELL OG SKIMULIGHETER I DETTE HERLIGE LANDET. DET FINNES FJELL FOR ALLE FORHOLD. MAN KAN KJØRE PÅ SKI OGSÅ VED SKREDFARLIGE FORHOLD, BARE MAN VELGER RETT TERRENG !
(Riktignok skal jeg ha transceiver avslått i sekken og skal ha spade og søkestang i sekken! Dette bare for et tilfelle der man må hjelpe andre skikjører i fjellet som har kommet i en skredsituasjon).
Om forfatteren: Thomas Heisig
Født og oppvokst i Garmisch-Partenkirchen. Gjennom den tyske turistforeningen DAV har jeg allerede i 15 års alderen lært mye om toppturer og snøskred. Dette var i midten av `80 tallet. Den gangen vurderte vi veldig mye snødekket med snøprofil og spadeprøve etter Walter Kellermann(tysk) og Nils Faarlund(norsk). Fra 17 års alderen gikk vi den største skitraversen i Alpene, Haute Route. Vi var på Mont Blanc og mange andre skitopper over 4000 meters høyde i Alpene.
Allerede i ung alder var vi smertelig klar over at disse store fjellene krevde en null-toleranse for ulykker og snøskred ! Kanskje er det dette dagens topptur skikjørere mangler ?
Min interesse for sikkerhet og snøskred har vokst siden. Mye utdanning innen ski og klatring førte meg i den «Deutscher Lawinenwarndienst», tysk skredvarslingstjeneste fra 1987 til 1989. I denne perioden ble jeg også total begravd av snøskred. En isklatretur med ski på ryggen endte med et skavelbrekk og et meget stygt fall ned en høy og bratt fjellside fra Ötztaler Wildspitze 3900 moh i Østerrike. Veldig mye flaks, en god kamerat og redningshelikopter gjorde at jeg står på ski også i dag.
I 1995 flyttet jeg til Norge og bodde i Tromsø. Fra 1997 til 2002 var jeg importør for Ortovox skredsøkere. Det var ren pionerarbeid med opplæring av frikjøringsmiljøet, sportsbutikker, Røde Kors, Norske Redningshunder, Skisentrene, Politi, Forsvar og mange andre. Jeg møtte Markus Landrø og vi har holdt utallige skredkurs for frikjørere via firmaet Powderguide. Jeg har pushet skredutstyr og ABS sekker i mange år. Det siste 2 årene har jeg også jobbet som skredobservatør for Varsom.no i region Nordfjord/Stryn.
Jeg har lang fartstid i skibransjen i Norge og driver i dag Norwegian Mountains, som holder skredkurs og tilbyr toppturguiding i Stryn, Sunnmørsalpene, Tromsø og Lyngen. Gjestene mine er fra Norge og Tyskland.
