Kjetil Brattlien mener varsom.no varslet feil faregrad for ulykkesstedet, og etter å ha lest utgave 108 av Fri Flyt gjentar han kritikken mot varsom.no i dette blogginnlegget, som ble publisert på friflyt.no i høst.
Rune Engeset i Norges Vassdrags og Energiverk (NVE), som står bak skredvarselet på varsom.no, avviser kritikken fra Brattlien.
Alt om skredtragedien i påsken i fjor hvor fire toppturgjengere omkom finner du her.
Brattlien er senioringeniør ved Norges Geotekniske Institutt (NGI), og han laget en rapport etter ulykken, hvor en av konklusjonene var «skredfare 3-betydelig i området der ulykken skjedde». Varsom meldte faregrad 2, med et tekstvarsel som advarte mot store lokale variasjoner og lesider. Brattlien var ikke selv på ulykkesstedet etter ulykken, men han baserte rapporten på værdata og telefonintervjuer. Brattlien vil ikke avsløre hvem eller hvor mange han snakket med.
– Jeg har snakket med mange personer som var involvert eller hadde info om ulykken. Ingen av disse mente at det var skredfare 2 på ulykkesstedet ulykkesdagen, sier han til Fri Flyt.
Rune Engeset i NVE, som star bak skredvarselet på varsom.no, avviser kritikken.
– Ingen, heller ikke vi, varsler skredfare for et sted, men for et større område. Konklusjonen etter evalueringa er at vi ga riktig skredvarsel på varsom.no, sier Engeset, som oppfordrer brukerne av varselet på varsom.no å være mer opptatt av skredproblemet og tekstvarslet, og mindre av selve tallet.
NVE har evaluert arbeidet foran og under ulykken og redningsaksjonen i Øksendal, og skriver følgende sin egen rapport:
Vurdering av varselet
«Det var store variasjoner og usikkerhet i nedbør i regionen som skyldes bygevær. Lokalt var det mye innblåst snø, men det var vanskelig å være presis på omfang og plassering av bygenedbøren. Skredproblem og varslingsteksten i varslet stemte overens med forholdene som ble rapportert fra redningsgruppen og værforholdene som var varslet. Faregraden lå et sted mellom 2 og 3. Vi valgte å sette en sterk 2´er da det var generelt gode bindinger i snødekket, ingen vedvarende svake lag, gunstig temperatur for at ny snø skulle feste seg godt til underlaget og usikkerhet rundt nedbørsmengde. Det kan se ut som nedbøren var på det maksimale ved ulykkesstedet. Gruppen vurderte selv faregraden til 3 på mandagen, ifølge NGIs rapport.
I dette tilfellet mener vi at snøskredvarselet for mandagen, som ble skrevet søndag, samt kontrollert mandag morgen var riktig ut fra datamaterialet som var tilgjengelig. Det vil alltid være lokale forhold som ikke kan varsles, da snøskredvarslene er regionale vurderinger basert på værprognoser. Bygenedbør er vanskelig å beskrive presist i varslene med hensyn på hvor den treffer, hvor mye som kommer, utsatt himmelretning og hvordan lokaltopografi påvirker vinden og dermed dens påvirkning på snøen.
Læring
Ulykken illustrerer hvor viktig det er å vurdere terrenget rundt seg og ha gode marginer når man ferdes i vinterfjellet, spesielt når sikt, vær og snøskredfare forverrer situasjonen. Vurdering av forholdene underveis på tur er svært viktig, men marginene var i dette tilfellet ikke tilstrekkelig til å unngå en ulykke.»
Kjetil Brattlien kritiserer også varsom.no for ikke å sette skredfaregrad etter høyeste mulige faregrad i området.
– Essensen i avvik i faregrad kommer fra hvordan NVE til nå har definert skredfaregrad. De har ikke gitt høyeste faregrad for området på varsom.no, men en slags gjennomsnittlig faregrad som er typisk innenfor de store varslingsområdene. På varsom.no står det som forklaring på skredfaregrad at oppgitt skredfaregrad skal ha størst mulig gyldighet i varslingsområdet, sier Brattlien.
Rune Engeset mener kritikken ikke er relevant og understreker at tekstvarslet stemte godt overens med forholdene da ulykken skjedde –men at det ikke er snakk om noe fasit.
– Dette har mindre betydning, da vi i praksis varsler høyeste faregrad i regionen. Det er mulig det var faregrad 3 i deler av regionen på ulykkesdagen, men i forkant vurderte vi det til en sterk 2’er basert på værprognosene og feltobservasjonene. Vi skriver om spesielle forhold man bør være klar over i tekstvarslet, såfremt vi har datagrunnlag for det. Spesielle forhold kan være knyttet til for eksempel usikkerhet i nedbør, vind og lagdeling, sier han.
IKKE ENIG: Rune Engeset i NVE er ikke enig i at de varslet feil ulykkesdagen. Foto: Hilde Harket/ NVE
I varslet for mandag ble det oppgitt «Fortsatt bygevær, men nå med kraftig vind fra NV som kan gi mye nysnø også i indre strøk. Skredfaren vil fortsette å øke, men sannsynligvis ikke høyere enn en sterk 2 – moderat.».
– Skredvarslingen vil fra tid til annen utstede varsler hvor faregraden og skredproblemet avviker fra hvordan forholdene ble. Det ligger i sakens natur. Alle som bruker varsler av forventet utvikling av komplekse systemer må leve med en usikkerhet i prognosene. Derfor sier vi alltid at varslet er et hjelpemiddel – og ikke en «fasit». Det er heller ikke Kjetils rapport, sier Engeset.
Denne artikkelen er en del av en større sak om skredtragedien i Fri Flyt nummer 108.
