Maria Leganger (23)
En av to vinnere av bloggstipend gjennom Snøskred nei takk-kampanjen. Maria har bachelorgrad i Idrett & Kroppsøving med fordypning i Alpin Skiferdsel og friluftsliv. Bosatt i Sogndal, hvor med skitur før og etter forelesning var fast takst. Drevet med friluftsliv hele livet, men interessen for topptur og skredvurdering kom da Maria var elev på Øytun (nå Alta) folkehøgskole og gjennom Rovernes beredskapsgruppe. Jobber i dag som lærervikar i Sogndal, men akkurat nå er studier og jobb satt på pause for å gå halvårskurset Ski og Skred med Alta folkehøgskole. Kurset innebærer reiser til Frankrike, Canada og Nord-Norge, som skal gi innblikk i ulike metoder, snødekker og værfenomener gjennom sesongen.
En lang sesong
Vi er i Finnmark, fylket med færrest sommermåneder og absolutt mest av kong vinter. Det er uvanlig på mange måter. Svetten renner, skiskoene føles som svamper, det er midnattsol, man får ikke samme snøen når som helst på døgnet og man har ikke lengre “arctic-tan” skille fra pannen til buffen. Det mest uvanlige denne våren var likevel også det mest slitsomme: det vedvarende svake laget var der - fortsatt! Skulle vi aldri få fred? Det skal handle om vårskikjøring, den gyldne timingen og hvor du finner den beste snøen på våren - selv om du aller helst vil starte sykkelsesongen.
Dette innlegget er en del av Snøskred nei tak-kampanjen. Les flere av blogginnleggene her!
Vinter VS vår
Ski er ski, men snø er ikke snø. I de dype vintermånedene er snøen tørr dersom man oppholder seg i de rette delene av landet. Tørr snø lar seg ikke påvirke like mye av sol, og nærmere 90% av solstrålene reflekteres tilbake og varmen absorberes ikke slik den gjør i et våtere snødekke. Det er logisk nok heller ikke like mye sol på vinteren og temperaturen er generelt på den blå delen av gradestokken. I et tørt vinter-snødekke er ofte snøkrystallene mindre, mens i et klassisk vått vår-snødekke er de større og mer kornete. På våren er det stor sansynlighet for at snøen er gjennom en smelte - fryse prosess med kalde netter og varme dager. Dette svekker bindingene i snøen og gjentatte smelte - fryse perioder vil til slutt slette de svake lagene og skape et mer homogent snødekke som er gjennomfuktet. Dette kan også kalles førefall. Førefall er heldig. Jeg ønsket meg førefall men fikk det aldri. Jeg fikk en vår som var like lagdelt som en tre etasjers bryllupskake, og folk begynte å spørre om jeg hadde blitt en “høy faregrad-turist”. Man skulle nesten tro det. På en annen side kan man vel ikke klager når man hadde 18 år av sitt liv i Stavanger...
Det handler om timing
Timing handler om flere ting: hvordan snøen drenerer vannet, hvilken sektor man vil være i til hvilken tid, hvordan snøen er fra før, og hvor mye sola steiker. Timing handler om å finne den beste snøen, men også om sikkerhet og skredfare.
På våren blir det generelt våtere og varmere, og et klassisk problem for mange er sugeføre. Skiene føles som limt til snøen og man trener mer lår enn man har gjort hele sesongen. Sugeføre skylles helt enkelt dårlig timing, men helt enkelt er det heller ikke. Der snøen har vært tørr lengst vil man ofte oppleve sugeføre mange tider på døgnet. Du kan sammenlikne denne snøen med hvetemel. Kontrasten til hvetemel er ris, kornete vårsnø som binder seg dårlig. Hvis vi blander vann med begge disse i ei sil vil hvetemelet bli til en klissete grøt, mens vannet vil bare renne gjennom risen. På samme måte drenerer grovkornet snø vannet bedre enn den tørre og finkorna. Sola reflekteres for det meste bare tilbake i atmosfæren av den tørre snøen, noe som forsinker hele omvandlingsprosessen. I nordlig sektor kan dette være et tema tidlig på våren.
Sola tar runden på himmelen fra øst til vest. Dersom man har en klassisk vårsituasjon med smelte-frys vil man vente til sola har tint opp overflatesnøen litt, men ikke for mye. Dersom man fortsatt har et svakt lag å kose seg med vil man ikke at overflaten skal bli for myk da man lettere påvirker lengre ned i snødekket. En tommelfingerregel er til anklene på skikskoene, men ikke nødvendigvis en fasit da det kommer ann på hvor langt ned det svake laget befinner seg. Perfekt timing av sol og himmelretning vil gi deg den perfekte slushen. I grove trekk er øst er best på morgenen, sør på dagen, vest på kvelden og alles venn joker-nord.
Alt for sløsj
Ingen nattefrost betydde lenge ski på natta og jobbing med å få vekk arctic-tan skillet på dagen. Finnmark var syden og jeg ville tilbake til 30 blå i Canada. Selv om det ikke frøs på natta ble det i alle fall kaldere og det hjalp for slitne slush-jegere. Nedkjøringer i vest og nordvest klokka 01 på natta ble normalt og vi fikk mye bra kjøring ut av det. Det var midnattsol og helt nydelig på fjellet. Når vi knakk koden til å også få bra kjøring på dagen ble det artig å være slush-jeger. Vi gav alt; søvn, baksing over elver og i skog, ofra til slutt fellene til fordel for teip og la dagdrømmingen om kong vinter til side. Det var slushen som gjaldt. Og faktor 50.
Alle gode ting kommer til en ende
Tidenes skisesong er over og sykkelen er tatt ut av boden. Beina har for lengst pensjonert seg og alt av skiutstyr har takka for seg. Det blir en dyr sesongstart og jeg satser på gode tilbud på “HiSF kjøp og salg” på facebook fordi ingen i Sogndal noen gang får solgt noen ting til den prisen det egentlig er verdt. Takk for tidenes vinter, og takk for meg!
