Vi pakker pulker med akevitt, hjemmebrent kaffe og pepperkvern, isøks, stegjern, kiter, og breie ski. Målet er Ahpar massivet. 35km fra nærmeste bilvei og telefondekning. Dypt inne i Sareks bratte villmark.
Leiren blir satt opp i komplett whiteout etter å ha kitet de siste kilometerne. Har iallfall vært i kjøremodus en gang i løpet av de tre dagene vi har vært på tur. Neste dag blir lik, bare med mye snø og vind og en kitetur i null sikt. Hva skjer med skredfaren? Vi har en nødpeilesender, men vi er fortsatt eksponerte. Neste dag har utrolig nok det øverste pakkede laget blåst bort og vi står igjen med 20cm pudder oppå den arktiske harde sålen som har vært her resten av vinteren! Vi går opp bakken rett bak teltet og blir overrasket over hvor store «åkene» er i forhold til Tromsø hvor vi studerer. Her snakker vi opptil 1000 høydemeter i bein linje rett ned til teltet i helninger rett rundt jevne 30 grader. Følelsen av å ta uendelig mange svinger er en jeg ikke har hatt før.
LANGTUR: Når toppturen varer i 10 dager er det viktig å ha styring på campinglivet. Foto: Kjetil Ydstebø
Etter 8 dager i samme leiren er det på tide å flytte de støle beina mot bilen igjen. Vi drar opp kitene og glir forbi dalkrypere (fjellskientusiaster som bare ser på fjellene) til vi står i bilen i varmegrader og sløsj. Takk for en nydelig vinter.
GODSNØ: Lite å utsette på påskeføret i Sarek i 2015. Foto: Kjetil Ydstebø
