Storkalkinn (1880 moh)
Regnes som Nord-Europas høyeste kystfjell, og er det høyeste fjellet i Sunndalsfjella i Møre & Romsdal
Høydeforskjellen fra startpunktet på Mæhle til toppen er ca 1865 m.
Storkalkinn er sjelden besøkt som skifjell, men kan nås fra Torbudalen som en lang fjellskitur, eller som en bratt og utsatt topptur opp Hareimdalen og via Hareimdalsfalla.
Ruta ned nordøstfjeset er svært vanskelig og utilgjengelig. Både på grunn av den enorme dimensjonen, skavl langs hele toppen, og seriøs bratthet og eksponering. Den ble kjørt først av Tor Olav Naalsund og Jørgen Aamot tidlig på totusentallet, og har vært kjørt under en håndfull ganger.
Storkalkinn ligger like sør for Sunndalsøra på Nordmøre.
– På toppen er det spennende om man virkelig kan komme seg inn i fjeset på grunn av skavlen langs hele toppkanten. Det krever tau, utstyr, erfaring og improvisasjon å i det hele tatt komme seg inn i fjeset. Vi hadde planlagt alternativ nedkjøring via Hareimsfalla. Skavler er ikke til å spøke med! Vi tok i bruk søkestang, rutchblock-cord, spade og tausikringsutstyr for å komme oss inn. Bonusen var at vi klarte å entre ved toppunktet, og fikk kjørt den sentrale renna fra selve toppen.
Utfordrende skavler
Slik beskriver Sande opplevelsen da han og Fjelldal endelig hadde kommet seg til topps på det enorme fjellet som rager over Sunndalsøra. En ting er å komme seg opp langs den bratte nordryggen, noe annet er altså å komme seg inn til nedkjøringa. Den første bakken er 1100 høydemeter og ble målt til 63 grader i toppen. Derfra ble det (heldigvis) slakere.
– Snøen var svært stabil, men skavlene ovafor gjør at du vil være effektiv for å holde eksponeringstida nede. Det ble lite pause fra vi startet nedkjøringa, til vi kunne gi hverandre en bjørneklem godt nede i Hareimdalen, sier Sande.
GJENNOM SKAVLEN: Karene måtte grave seg gjennom toppskavlen for å komme til linja. Foto: Trygve Sande
– Optimale forhold
Oppturen langs nordryggen krevde også sitt, men karene kom seg opp uten å bruke tau.
– Vi valgte en artig, men krevende og eksponert variant med oppstigning via nordryggen. Her fikk vi bruk for skarejern, stegjern og isøks. Vi hadde tau i bakhånd, forteller Trygve.
– Hvordan vurderte dere forholdene?
– Mot slutten av påska var det optimale forhold i Sunndalsfjella. Siden vi bor i området hadde vi god historikk på snødekke og forhold, og ikke minst gir Varsom.no god info. I tillegg fikk vi meget god informasjon fra Erik Martinsen, Robert Ulfsnes og Janette Hargin om stabile og gode snøforhold i nordøsthellingene. De hadde gjort flere store og seriøse turer i tilsvarende aspekter de siste dagene. Storkalkinns nordøstfjes krever helt perfekte forhold, og kan i beste fall kjøres noen få dager i året. Det var perfekt timing for å prøve seg.
Se film fra turen her, og flere bilder i galleriet under (inkludert bilde av en magasinartikkel om førstenedkjøringa i 2003):
