– Vi har fått veldig mange tilbakemeldinger, og vi håper flere kan la seg inspirere av det vi gjør i Rauland, sier Bård Henning Midtbøen, som fortalte om skredgruppa foran 250 tilhørere under Skredkonferansen.
I Fri Flyts novemberutgave fortalte han om bakgrunnen for engasjementet for bedre skredredning.
– Jeg ble selv tatt av ras i Rauland for noen år siden, jeg hadde flaks og ble funnet ganske raskt, da jeg fikk løs en arm og fikk puste. Jeg tenkte da på hvor langt unna redningsmannskapene var, og hvor lenge jeg hadde blitt liggende hvis jeg ikke hadde venner i nærheten som så at raset hadde gått, og at jeg var der ett eller annet sted, forteller Bård Henning Midtbøen, leder av Redningsgruppe skred i Vinje og Haukeli Røde Kors.
På to vintre har miljøet i Rauland opplevd to dødsulykker på grunn av skred. Den første skjedde andre juledag for to år siden. Ingen var oppmerksom på at en 19 år gammel gutt var blitt tatt i skred. Letingen begynte først dagen etter.
– Jeg var selv i bakken og kjørte offpiste og husker godt hvordan forholdene var den dagen. Da jeg neste dag var med på leteaksjonen som frivillig, og fikk se hvor mye mange av mine venner i skimiljøet kunne bidra med i leteaksjonen, bestemte jeg meg for å dra i gang en egen gruppe, som skulle kunne være i bakken i løpet av minutter.
Gruppa teller nå 15 kvinner og menn. Når alarmen går sendes det ut en sms. De som mottar meldingen svarer umiddelbart om de kan komme og hvor mange minutter unna de er. Frikjørerne hadde ikke bakgrunn fra Røde Kors, men nå er de innmeldt i organisasjonen.
– Ved at alle i gruppa meldte seg inn i Røde Kors, fikk vi flere tilbud om kurs og øvelser. Vi ble automatisk forsikret, og Politiet kunne bruke vår gruppe i sine varslingsplaner. Vi blir varslet om skred av Røde Kors sitt varslingssystem, men håpet er at vi da allerede er på vei eller på plass. Vi er en egen gruppe i hjelpekorpset, så vi har våre egne varslingsrutiner.
Frikjørerne i gruppa er forpliktet til alltid å ha sekk med søkestang, spade, skredsøker, førstehjelpsutstyr og Røde Kors-vest tilgjengelig. De overvåker jevnlig skredfaren med spadeprøver. De har øvd både på egenhånd og sammen med resten av den organiserte redningstjenesten. Trening med hodelykter har forberedt dem på redningsaksjoer i mørke, og de er alltid fokusert på å få opp farten.
– Siste del av de treningen vi har arrangert selv, går ut på at vi står en gruppe på 3 til 5 personer i bånn av heisen. Deltagerne får ett scenario på at to eller flere er savnet i ett ras oppe i bakken. Vi tar da tiden på deltakerne, fra de tar heisen opp, og ber dem om å lokalisere alle innen 15 minutter. Dette skaper ofte en stressituasjon for deltakerne, og de ser hvor fort tida går, sier Midtbøen.
I vinter gikk også alarmen for alvor. To ganger.
– Det første oppdraget gikk bra, siden mange av medlemmene allerede var i bakken, og vi kunne stille åtte mann i løpet av fem minutter. Samtidig ble det holdt skredkurs i alpinanlegget - ikke vår i regi - så mannen som ble tatt av raset, hadde virkelig valgt rette dagen. Andre gangen vi ble kalt ut, gikk varslinga til gruppa litt for sent, da vi ikke fikk varsling så tidelig som vi kunne ønske, så mye dyrebar tid gikk tapt. Gruppa som ble tatt av raset hadde bra utstyr, og fikk raskt lokalisert den savnede, men personen ble tragisk nok liggende for dypt i snøen til at de rakk og grave henne opp i tide, og hun omkom senere på sykehuset, sier han.
– Hva er erfaringene etter disse leteaksjonene?
– At det er viktig at varslinga går fort, og at vi så raskt som mulig får riktig beskrivelse av hvor raset har gått.
Dette intervjuet kan også leses i Fri Flyt 84.
