Det er skredfaregrad 3 en rekke steder i Norge, åpningshelga på Stryn ble preget av et gigantisk sørpeskred som begravde parkeringsplassen, og i Troms advares det mot snøskredfare.
Fare i slakt terreng
– I motsetning til de fleste andre skred, starter sørpeskred i relativt slake hellinger, mellom 5° og 25°, der tilførselen av vann er større enn det som drenerer ut. Mest vanlig er hellinger rundt 15°. Det er stort sett tele i bakken eller fjellgrunn i området, slik at vannet ikke kan renne unna, skriver skredbokforfatter Markus Landrø i Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) faktark om sørpeskred.
Vannmetta snø
Dette er hurtige, flomliknende skred av vannmettet snø, som gjerne oppstår i perioder med kraftig regn og/eller intens snøsmelting ved brå temperaturøkninger. Skredene utløses vanligvis i områder med en snødybde på minst 0,5 m. Ved mindre snømengder skjer smelteprosessen så raskt at det ikke er tilstrekkelig snø igjen når full vannmetning er nådd. Mest utsatt er nysnø eller grovkornet snø med liten fasthet. Den vannmettede snøen er nærmest flytende der sørpeskredet løses ut.
Sørpeskred kan også løses ut når et snøskred demmer opp en elv. Når snøen er mettet med vann vil snødemningen brytes som et sørpeskred. I slike tilfeller vil et sørpeskred kunne løses ut, selv om værforholdene ikke tilsier det.
Synlige faretegn
– Typiske faretegn for sørpeskred er blålig eller grått skjær i øvre deler av snødekket eller åpent vann som bryter gjennom snøen viser at snøen har stort vanninnhold. Utløsende faktorer er kraftig eller vedvarende regn, og/ eller snøsmelting, pluss høyt vanninnhold i snøen, skriver Landrø.
I dag advarer skredvarslingstjenesten Varsom.no mot skredfaregrad tre en rekke steder i Norge, og særlig i Jotunheimen advares det mot sørpeskred. På facebooksiden Ski og skred i Troms meldes det også om fare for sørpeskred i regionen.
Denne filmen er verdt å få med seg:
