– Vi er interessert i å komme i kontakt med mennesker som har opplevd snøskred for å finne ut mer om hvordan dette har vært for dem. Forskning på andre typer ulykker viser at mennesker som opplever slike hendelser kan få ettervirkninger i form av negative psykiske reaksjoner og funksjonssvikt. Ofte kommer det et behov for helt å unngå situasjoner som minner om hendelsen, noe som ofte fører til at man unngår aktiviteten i ettertid. Andre velger tvert i mot å fortsette med aktiviteter som før og heller bruke hendelsen som læring og erfaring i mestring av senere utfordringer.
Trenger hjelp av skredofre
Dette forteller medisinstudent Eivind Nordgaard Hermstad, som skal dykke dypere inn i ettervirkningene av skredulykker.
– For å være med i studien må man ha opplevd å bli tatt av snøskred, ført med, eller blitt begravet helt eller delvis. Hendelsen må ha skjedd under utøvelse av friluftsliv, ski- eller snøbrettkjøring. Vi er helt avhengig av hjelp og håper derfor de av dere som har slike erfaringer har lyst til å være med. Eller om dere kjenner noen, kan hjelpe oss med å komme i kontakt med mennesker som har opplevd dette, forteller han.
– Ikke forsket på dette tidligere
Nordgaard Hermstad sier det ikke fint slike studier av folk som har vært med i snøskredulykker i forbindelse med aktiviteter i naturen. Det nærmeste er en studie fra Island, med mennesker som ble tatt i et boligfelt.
– Jeg håper vi klarer å få inn i hvert fall femten personer som har vært involvert i ulykker. Det er ikke nok til å gi det man kaller statistisk signifikante fakta, men likevel vil det gi et bra grunnlag for å studere dette, sier Nordgaard Hermstad.
Graden av redsel avgjør?
– Hvilke teser har dere i forkant av dette arbeidet?
– Flere, men forskning på andre, lignende temaer viser at jo mer livstruet man har følt seg, jo større er sjansen for problemer i ettertid. Vi prøver også å kartlegge hvor verdifull eventuelle forhåndskunnskaper var idet skredet gikk. Jeg er en ivrig skikjører og toppturentusiast selv, og syns dette er veldig spennende å forske på.
Målet er å komme i mål med undersøkelsene innen starten på november, og være ferdig med forskningsprosjektet i januar.
Vil du bidra i undersøkelsen? Kontakt Eivind Nordgaard Hermstad på e-post e.n.hermstad@studmed.uio.no
