Kjetil Brattlien (50)
Sivilingeniør og skredekspert ned Norges Geotekniske Institutt (NGI). Ansvarlig for nettsiden snoskred.no fra 2002 til 2008, og har skrevet «Den lille snøskredboka», utgitt av Fri Flyt-forlaget.
Foto: NGI
Et skredvarsel tar utgangspunkt i nå-situasjonen i varslingsområdet, og gir et varsel om forventet utvikling av skredfaren for eksempel neste 24 timer basert på værprognoser og snødekkets forventede utvikling. På samme måte som at været i morgen kanskje ikke blir som varslet på Dagsrevyen kvelden før, så kan skredfaren i fjellet være annerledes enn gitt i varslet. Det betyr ikke at noen har gjort feil, det betyr bare at naturen er for komplisert til at vi kan forutsi alt.
LES OGSÅ: Avviser feil i skredvarslet
Artikkelen om Øksendalen finner du i Fri Flyt nummer 108.
Størst mulig gyldighet
Den regionale skredvarslingen i Norge lages for store geografiske fjellområder hvor det er få værstasjoner. Varslingsområdene er så store at lokale observatører som ferdes i fjellet kun kan dekke begrensede deler av områdene som det varsles for. Det er dermed umulig å ha full oversikt over nå-situasjonen. Norges topografi og fjellenes kystnære beliggenhet gjør at været ofte preges av bygevær som kan gi svært store lokale variasjoner både i nå-situasjonen og forventet utvikling neste 24 timer. Dette gjør også at vi må forvente at snøskredfaren, værsituasjonen og skredproblemet kan variere mye innen et varslingsområde.
Snøskredvarslene på varsom.no utarbeides av dyktige og dedikerte skredvarslere som har den største kunnskapen over forholdene og kompleksiteten i nå-situasjonen og forventet utvikling neste 24 timer. Skredfaregraden som gis i varslene defineres ifølge varsom.no ved at «oppgitt skredfaregrad skal ha størst mulig gyldighet i varslingsområdet». Personer i skredvarslingen sier at de eksempelvis vil gi skredfaregrad 2 i et varsel selv om de vurderer at deler av varslingsområdet har skredfare 3. De antyder at hvis det er skredfare 3 i 10 % av et varslingsområde, så oppgir de likevel skredfaregrad 2 i varslet fordi «det har størst mulig gyldighet i varslingsområdet».
Skredfaren ved tragedien i Øksendal
Etter ulykken i Øksendal snakket jeg bl.a. med de mest sentrale personene i redningsaksjonen fordi de hadde størst kunnskap om ulykkesforholdene. Flere av disse er også involvert i skredvarslingen. Jeg snakket også med kameratene som skilte lag med de omkomne litt før ulykken. Samtlige vurderte at det var skredfare 3 i ulykkesområdet da ulykken skjedde. Dette sammen med bl.a. værobservasjonene gjorde at NGI i sin ulykkesrapport skrev følgende: «Etter NGIs vurdering var det skredfare 3-betydelig i området der ulykken skjedde».
Jeg antok først at avviket mellom varsom.no sin faregrad 2, og de lokale forholdene med faregrad 3 skyltes at det lokalt var mer nedbør og vind enn forventet. Jeg ble overrasket da de involvert i skredvarslingen hadde en annen forklaring. De sa at faregraden på varsom.no ikke skal settes fra høyeste forventede skredfare innen regionen, men som en faregrad som har størst mulig gyldighet i varslingsområdet. Da ulykken skjedde ble det vurdert at det var skredfare 2 i de største delene av varslingsområdet, og etter denne definisjonen var det riktig å gi faregrad 2 på varsom.no. Samtidig kan en slik definisjonen gjøre at skredvarslerenes kunnskap om at det lokalt er faregrad 3 ikke formidles til brukerne av varslet.
Størst skredfare
Vi vet at skredfaregraden er viktig og at farepotensialet omtrent dobles for hver faregrad. Når familien Hansen flyr til Molde til vinteren for å dra på topptur, så kan det hende at de tilfeldigvis drar dit skredfaren er størst. Varslet på varsom.no må gi dem høyeste forventede skredfaregrad i varslingsområdet, og ikke en mulig lavere faregrad som begrunnes i at den har større geografisk gyldighet. I tekstvarslet kan lokale variasjoner og skredproblemene beskrives i mer detalj slik at alle kan tilpasse hvor og hvordan de drar på tur. Skredvarslerne har størst kunnskap, og de må formidle tydelig for brukerne den høyeste forventede faregraden i varslingsområdet.
