JP Auclair var et stilikon og en innovator uten like, og kanadieren fortjener mye av æren for at frikjørings på ski er det det er i dag. Nesten alle profilene vi har snakket med trekker fram hans makeløse mutegrab, og fotografen Mattias Fredriksson har allerede tatt til orde for at mutegrab bør skifte navn til Auclair grab.
LES OGSÅ: Mattias minnes JP og Andreas (her ser du bildet av hans legendariske grab!)
Vi har snakket med elleve skiprofiler fra Norge og Sverige, og alle beskriver en legendarisk skikjører som var avgjørende for at de selv ble frikjørere.
JP Auclair og turkameraten Andreas Fransson omkom i en snøskredulykke i Chile 29. september i år.
LES OGSÅ: En hedersmann
Andreas Håtveit:
Foto: Thomas Kleiven
– JP var mitt første møte med freeskiverdenen, hans 360 mute var toppen av skiakrobatikk og utallige timer gikk med på å kopiere det trikset. Om jeg bare hadde lært meg en 360 slik som han gjorde det, hadde det ikke vært noe vits i å lære flere triks tenkte jeg som 15-åring. Jeg kjenner han ikke personlig, men han er uten tvil en av mine største inspirasjonskilder fra ung alder. Og han er en av grunnene til at vi i det heletatt har twintipskia og at denne sporten eksisterer slik vi kjenner den.
Aleksander Aurdal:
Foto: Tore Meirik
– JP var en kar jeg så kjøre ski med tupp i begge ender da jeg hadde mitt siste år på snowboard. Han var selve grunnen til at jeg ville få meg ski og var med å legge grunnlaget for det vi i dag kjenner som sporten twintip. Et navn alle ihuga twintipkjørere bør ha kunnskap om. Jeg kan ikke annet enn å si at det er fryktelig trist at han nå er borte. Han var en superhyggelig og genuint snill kar som ikke fortjente dette. Kjente jeg ble oppriktig lei meg da jeg fikk nyheten.
Som sagt var han med på å starte hele sirkuset ved å bryte ut fra kulekjøring for å kunne gjøre ting som ennå ingen hadde tenkt på. Degenerates-parten hans var noe av det sykeste som ble gjort på ski på den tiden, og noe av det villeste jeg hadde sett. Han, sammen med et lite knippe andre legender, fikk merker som Salomon til å skjønne at de måtte lage ski med tupp i begge ender, noe i hvert fall jeg er takknemlig for. En EKTE legende er borte.
Jon Olsson:
Foto: Tore Meirik
– Jeg må nok si at hvis det var en person som fikk meg til å begynne med freestyle, så var det JP, jeg var helt besatt av hans cork 720´er og backflips med mutegrab. Jeg syns han hadde en stil som bare var helt uvirkelig bra, og jeg ville bare gjøre nøyaktig det samme! Jeg har alltid sagt at jeg aldri har hatt noen idoler i alle intervjuer, men om jeg ble tvunget til å trekke fram en person i hele verden, så ville det vært JP.
Lasse Nyhaugen:
– Jeg var heldig nok å møte JP allerede da jeg var 14 år, og dro på teamshoot med Orage i Hemsedal. Allerede da var JP et stort forbilde, etter å ha sett han i blant annet filmer som legendariske Session 1242. Så å sitte på Peppes i Hemsedal sentrum med samme fyren føltes ganske surrealistisk. Siden den gang har jeg nesten møtt han årlig gjennom diverse eventer og spesielt gjennom Armada. All in all var JP en superålreit og inspirerende person, som jeg tror betydde mye for veldig mange. Han er jo også uten tvil en av de som i stor grad har vært med å forme sporten de to siste tiårene. Det er ingenting annet enn sinnssykt trist og tragisk at en av de virkelig store, nå er borte.
Jacob Wester:
Foto: Adam Clark
– JP var et idol og en inspirasjon fra gamle dager, og en av de som gjorde at jeg begynte å kjøre ski på den måten jeg gjør i dag. Den første gangen vi møttes ble vi venner, og vi har alltid hatt mye til felles, som interesse for kunst, filosofi, politikk og natur. Jeg kommer til å savne JP enormt, han var et ekte forbilde på alle måter.
Hva han betydde fr frikjøring er umulig å beskrive med ord. Uten JP og folk som Philou Poirier, Vincent Dorion, Mike Douglas og denne gjengen, så hadde ikke det vi gjør i dag sett likeens ut, det er jeg helt overbevist om.
Christopher Frankum:
Foto: Tore Meirik
– JP Auclair var en av grunnene til at jeg kjøpte ski med tupp i begge ender og ble inspirert til å leke mer på ski fremfor å satse alpint racing. Jeg så han første gang i Poor Boyz filmen «Propaganda» og ble siden det hektet. Han var en av pionerene og opphavet til sporten, og har holdt det gående frem til den dag i dag. En fantastisk skiutøver som satte i gang og inspirerte en hel verden av freeskiers.
Cato Lægreid:
Foto: Tore Meirik
– Jeg husker godt på slutten av 90´ tallet da JP og de andre gutta i New Canadian Airforce med gule Salomon Teneighty ski dro 360 mute og 720 på film. Da var de verdensledende innenfor sporten, og de var den filmatiserte gjengen å se opp til. Utover det har jeg dessverre ikke hatt noe spesielt forhold til JP som kjører, men jeg har selvfølgelig alltid lagt merke til hans segmenter og visst om hans bragder gjennom å følge med i skimedia.
Sigbjørn Tveit:
– JP Auclair er jo en av de aller mest sentrale personene i grunnlegginga av skisporten, slik vi kjenner den i dag. Han har vært et forbilde og et ikon heilt siden starten i 1998 og fram til i dag, så det er naturlig at JP har en veldig spesiell plass hos alle som har hatt det ekstra moro på ski.
Noe jeg husker veldig godt er UP1-filmene han lagde sammen med Julien Regnier og Anthony Boronowski. Disse skjulte skattene kom som bonusdiscer sammen med 2005-2007-filmane til Poorboyz, og er de mest gledespredende skifilmene jeg vet om. Jeg tror alle som ikke har sett disse vil ha mye glede av å sjekke dem ut. Heldigvis ligger noen utdrag på Vimeokontoen til JP.
JP representerte ei leken, eksperimentell og utfordrende side av skikjøring. Han hadde en helt egen evne til å få fram skiglede på film, og samtidig dytte grensene for hva som er mulig å gjøre med ski på beina. Takk for UP1, takk for 1080-skia, takk for backflip mutegrab, takk for partene, og takk for all inspirasjonen. Og takk for denne sporten, som jeg aldri vet hva jeg skal kalle.
Eirik Finseth:
Foto: Tore Meirik
– «Skifolk som kjører med snowboardklær!» Jeg husker jeg ble helt satt ut av The New Canadian Airforce med JP i spissen, og hva de gjorde på ski. Det ble sett film og trent på backflip med mutegrab til neseblodet spruta. JP Auclair har nok mye av skylden for at racingski ble mer og mer byttet ut med Salomon 1080 twintipski. Jeg har hatt gleden av å treffe JP ved noen anledninger, og man skal lete lenge etter en mer omgjengelig og jordnær type.
Trond Carsten Øye
– JP var en av de første jeg så på skifilm innen moderne skikjøring. Jeg husker godt sekvensene hans fra de første Poorboyz- og Matchstick-filmene i 1999. Det var spesielt Poorboyz sin første film, Thirteen, som var mest revolusjonerende og gjorde at jeg begynte med freeski. Thirteen, som jeg fortsatt har på VHS i videohylla mi, er så og si utslitt etter å ha sett den uendelig mange ganger sammen med skikompiser opp gjennom årene. Jeg møtte JP noen ganger for flere år siden i forbindelse med big air konkurranser. Jeg husker han var tidlig ute med sine fine backflip mute, 360 mute og rodeo 7 og var for meg et stort forbilde med sin aggressive, naturlige stil. Det var stas å kjøre på 1080-skia da den kom til Norge, samme ski som gutta i The New Canadian Airforce brukte, deriblant JP. Helt fra han startet med twintip på slutten av 90-tallet til de siste årene har han vært med å pushe og utvikle sporten. Streetsekvensen i Into the mind, som han har sammen med Tom Wallisch, viser hvordan han fortsatt beholdt variasjonen og kreativiteten i skikjøringen selv når han var godt oppi 30-åra. Det at han alltid har behersket både park og fjell og holdt høyt nivå i så mange år er veldig imponerende, og viser hvor komplett skikjører han var.
Skal jeg nevne noen navn som har betydd mest for freeski, så var JP en av de som dro det hele i gang sammen med blant annet Mike Douglas og JF Cusson. Det jeg alltid likte med JP var allsidigheten og leken han brakte med skikjøringen sin. Det var ofte flere nye overaskende innslag i skisekvensene hans på film hvor han fant på noe nyskapende sprell, enten med stigakjelke, inntauing av bil og skutere og så videre. Etter å ha sett skisekvenser med han så sitter en ofte igjen med en glad følelse hvor en tenker: «Oi, det så gøy ut», og det tror jeg mange er enig i.
På denne måten mener jeg JP har betydd veldig mye i forhold til det å vise skiglede og tenke nytt og hele tiden utvikle, noe som mange yngre freeskiere også i dag har tatt med seg. Jeg tror den tragiske hendelsen har gått inn på alle som er glad i skikjøring, og jeg håper alle tar med seg en del av JP sin kreativitet og bidrar til å videreutvikle skikjøringen, enten det er på streetrails, i parken eller i bratte fjell og pudder. Jeg syns alle skal hylle disse to store skiprofilene med noen fine svinger, rails eller triks når vinteren kommer og sender varme tanker til venner og familie.
Hvil i fred.
Erik Naess:
Foto: Tore Meirik
– Helt fra starten av var han en av de som gjorde innovative og stilfulle ting som ble obligatorisk for sultne skikjørere til neste sesong. Og i senere tid, når alle de unge ble latterlig gode, så var han ikke en av de som ble skremt av det og trakk seg tilbake fordi han ikke kunne gjøre alt det samme. Han ble heller inspirert og fikk en ny driv i det han gjorde. Og det er nok noe av det jeg personlig alltid har funnet så inspirerende med JP! For skisporten kunne man vel ikke be om en bedre ambassadør, kjekk og trivelig, ja rett og slett en likandes kar! Utviklingen av ski og utstyr har han også vært en viktig del av som en av hovedeierne av Armada. Jeg kommer til å savne den mannen!
Filip Christensen:
– JP var en utrolig kreativ person på alle mulige måter. I tillegg til å være en av gudfedrene til twintipskia og til flere av stilartene, beviste han at han også hadde et stort talent til å lage film. Han har hatt en del av regien hos Sherpas-gjengen og la utrolig mye arbeid inn i det. Blant annet street-segmentet fra Trail BC var hans egen idé helt tilbake fra ungdomsåra, som han fikk realisert på en sinnsykt bra måte.
