Se ekspertrådene

Ikke gå i skredfella i helga. Se bilder og film – Markus Landrø forklarer.

Sist oppdatert: 28. desember 2012 kl 21.50
BILDE 1: Puddersnø. Slik vi liker det. Men under venter farene. Foto: Markus Landrø
BILDE 1: Puddersnø. Slik vi liker det. Men under venter farene. Foto: Markus Landrø
Lesetid: 3 minutter

Det holder ikke lenger å være god på ski og brett – nå må du i tillegg vite hva du driver med, sier skredekspert Markus Landrø.

Bildene er tatt 22. desember av Markus Landrø ved fjellheisen i Hallingskarvet skisenter i Sudndalen, og er meget aktuelle i forbindelse med snøforholdene i Hallingdalen om dagen.

Slik unngår du skredfella i helga:

1. Det øverste bildet viser puddersnø. Det ser ut som puddersnø, og det er det, men lenger ned i snødekket ligger det et svakt lag. Det svake laget kan gå i brudd og flaket over kan løsne dersom belastningen øker. Belastningen kan øke ved mer snø, som er varslet, ved skiløpere som i dette tilfelle, eller ved at styrken svekkes ved en temperaturstigning, som er varslet, eller ved at alt dette opptrer samtidig, noe som er sannsynlig i Hemsedal de neste dagene.

LES OGSÅ: Frikjøringsforbud

2. Det neste bildet viser en bruddkant etter kontrollert skredutløsning i testheng. Løssnø oppå et lag vindtransportert snø. Under dette ligger et meget svakt og løst lag (fra slutten av november) består av kantkornet snø som lett går i brudd. Under ligger et stabilt lag av delvis smelteomvandlet snø. Denne typen kombinasjon av svakt lag og vindtransportert snø vil kunne spre belastning langt, og derfor vil det kunne løsne små, til middels store, skred. Det er også mulig å fjernutløse. Bortsett fra de hyppige drønnene i snøen som vi kan oppleve her i området nå, er det vanskelig å oppdage det svake laget uten å vite om det fra før eller å grave på de rette stedene.

LES OGSÅ: Nytt skred i Hemsedal

3. Nederst er snøen utsatt for mildvær og regn og er det vi kaller delvis smelteomvandlet. Dette laget er fra starten av november og stabilt. Der snøen er borte var laget fra slutten av november. Der er svært løst og tåler lite tilleggsbelastning før det går i brudd. Består av kantkornet snø, knyttnevefast. Fokksnølag over danner selve flaket. Består av vindtransportert snø. Dersom du treffer ett område der dette laget er tynt, vil den kraften du påvirker snøen med, komme helt ned i det svake laget fra slutten av november. På toppen ligger den flotteste løssnø.

LES OGSÅ: Omkom i Hemsedal

SE FILM:

Skikjøreren forsøker å treffe et område der laget med vindtransportert snø er tynnt. I tillegg er det en kraftig sving som øker sjansene for å påvirke det svake laget. Som man kan se på filmen går det svake laget til brudd og flaket sklir ut.

– Slik situasjonen i området akkurat nå vurderer jeg den til faregrad 3-betydelig. Det vil være hyppige drønn og sprekker. Det er sannsynlig med skiløperutløste skred. Små til middels store naturlig utløste skred forventes. Dersom den varslede kombinasjonen av nysnø, vind og temperaturstigning slår til, vil faregraden sannsynligvis øke, sier Markus Landrø.

Publisert 28. desember 2012 kl 21.50
Sist oppdatert 28. desember 2012 kl 21.50

Relaterte artikler

Vetle Gangeskar RFC 2024
Slik gikk Røldal Freeride Challenge 2024

Slik gikk RFC 2024

FALLET: Like før droppet hektet deltageren skien slik at den falt av. Den bratte facen gjorde at hun skled ned fjellsiden.
Junior freeride i Røldal

Dramatisk fall under konkurranse

IKONISK: For mange er afterski like obligatorisk som å stå på ski når de er i fjellet.. Foto: Kalle Hägglund
Tips til de som «går all in»

Do's and dont's på afterski

jenter som klemmer og gråter
Knuste alle i Verbier

Hedvig Wessel er verdensmester!

jente med ski
Frikjøringscamp for jenter i Røldal

– Noe eget med den jentestemninga

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen