Det alle snakker om er den vanvittige duellen mellom Ål og Vågå, hvor Magnus Tveito hadde "overtaket" med 0,1 poeng fra finaledag 1. Som nest siste startende må regjerende Røldal-mester Torgrim Vole mobilisere alt han har.
- Jeg måtte "steppe upp", for jeg visste at både Per og Magnus hadde spana på noen stygge linjer, sa han etterpå.
I praksis betyr det at han velger en linje ingen andre har kjørt. I et vanvittig tempo drar han ned på venstre kant av finalesiden, som den eneste i dag. Flanken munner ut i en klippe, og uten å nøle flyr han rundt tjue meter til en klokkerein landing. Publikum spretter på beina med stående applaus og vill jubel. Vole selv er overlykkelig, og når han kommer ned blir han nedrent av flere håndfuller av sine konkurrenter og venner som er helt i ekstase.
- Dette var jævlig artig. Nå er det fest, sa en veldig fornøyd Vågå-kar.
Det er på tide å vende blikket tilbake til start. Der står Åls store frikjøringssønn, Magnus Tveito klar. Med en "stygg linje" i hodet. Han får klarsignal, og drar som vanlig på fra start, med en mindre klippe og et veldig høyt tempo ned til klippebåndet. I stedet for å dra inn til timeteren til høyre som de fleste konkurrentene kjørte, fortsatte Magnus i fallinjen. Der venter en dobbeldropp, hvor han fint lander den første, før han skyter fart videre ut neste klippe. Luftferden som kommer overgår det meste vi har sett. Det ser ut som han får mer løft på kanten enn planlagt, for svevkurven blir høyere enn man skulle forvente. Fra utgangen til landingen er det omkring 30 meter. Det er ikke spesielt bratt der Tveito lander, så han klarer ikke å holde seg på beina. Han mister også den ene skia. Krateret hans avdekker fjell, så det er små marginer som skiller fra katastrofe her.
En ting er sikkert, og det er at Vågå vant årets duell i ski herrer. Det som er like sikkert, er at Ål kommer til å lade hardt for å ta revansje neste år.
Hoveddommeren for RFC og FWTs representant kommer til å anbefale at det deles ut mer enn en billett i ski herrer til konkurransen i Sochi.
