Nå er det februar, og vi venter enda på vinteren. Det er lenge siden det snødde i Trondheim. Langrennsløypene veksler mellom våtnsø og skare, riktig smurning krever doktorgrad, men selv da er det sjansespill. Gråkallen skisenter håper fremdeles på sesongåpning iløpet av februar, men ingen kan svare på om det i det hele tatt blir åpning i år. Værmeldingen viser stjernerklart og frost, deretter mer plussgrader og regn. Friluftsfolket ønsker seg bedre føre, men vinteren lar vente på seg, akkurat i år som i fjor.
I Protect Our Winters (POW) sine brosjyrer står det: «Det siste tiåret har vært det varmeste i moderne tid" Vintersesongen blir stadig kortere, mindre snø og færre dager med snødekke i populære topptur- og skiområder. Vinteren er i forandring og det må tas standpunkt, handlingsplaner må konkretiseres og enkeltindividet må føle personlig ansvar».
Men hvordan kan dette gjøres, finnes det litt lys i vintermørket, selv på en mørk og slapsete ettermiddag? Klokka nærmer seg fem og mørket senker seg over Trondheim denne mandagskvelden. De fleste er på vei hjem fra arbeid, holka er glatt og innpakkede siluetter hutrer halveis i le under busskurene, mens bilene spruter saltslaps på alt som våger vandre langs fortauet.
Oppe på ingeniørenes haug er det travelt, en ivrig gjeng fra POW arrangerer bruktmarked. Grupperommet er fylt til randen av brukt utstyr fra privatpersoner og idrettsklubber, det er klatreseler, stegjern, randooski, lanrennski, støvler, spader, liggeunderlag og lag på lag med gore tex og dun fra kjente kvalitetsmerker. En koffert full av ulluer, noen kalkposer, soveposer og tursekker. Allerede før markedet er offisielt åpnet begynner det å fylles opp i fellesarealet og stadig flere strømmer til. Ideen om å arrangere bruktmarked kom fra Irmeline på 21, ansvarlig for POW Trondheim og hovedansvarlig for arrangemanget. Til daglig studerer hun geografi på NTNU og driver med klatring og fjellturer på fritiden. Irmeline nevner en stadig økende bevisshet om forbrukersamfunnet, hvordan vi jobber, kjøper, kaster og hiver oss på nok en runde i forbrukskarusellen.
– Norge er rammet av utstyrsmania og teknologidilla, de nye folkesykdommene i verdens rikeste land. Vi har alltid hatt plass på pallen i ulike skirelaterte aktiviteter - sportsbransjen selger nesten en halv million ski per sesong og vi står for 20 prosent av langrennssalget på verdensbasis. Fra dette følger millioner av ski som står å samler støv i private hjem. Vi kaprer gullmedaljen nok en gang - i kjellerens skipassivitet og forbruk av sportsutstyr. POW vil denne uvanen til livs og satser derfor på økt gjenbruk av ski og friluftsutstyr.
MANNEN SOM SKAL REDDE VINTEREN: Ørjan Kongsvik Aall startet POW i Norge i 2014. Foto: Karina Høgsand
POW sin undergruppe i Norge ble opprettet i 2014 av Ørjan Kongsvik Aall fra Leikanger, han har tatt turen fra kontoret i Sogndal for å være med på gjenbruksfesten. På spørsmål om formålet med POW svarer han dette:
– Vinteren er noe alle nordmenn har et forhold til og vi ønsker å treffe et ømt punkt ved å sette fokus på at vinteren forsvinner. Videre forteller han hvordan alle nordmenn har et personlig forhold til snø og de fleste syns ikke det er ordentlig vinter før det er hvitt ute. Nordmenn, og verden forøvrig, forbinder Norge med snø og kulde, et hvitt landskap dekket av nysnø vekker nasjonalfølelsen og gjør oss stolte. Et Norge uten snø er utenkelig, men fremtiden ser dyster ut. POW ønsker å vekke hver enkelt av oss, få oss til å tenke før vi handler. Hvordan vil ditt liv være uten snø? spør han åpent og ser bekymret ut mot trondheimsnatta. Studenten Karl er en av dem som er tidlig ute på markedet, han står tett inntil stativet der det henger en 50-liters Ospray sekk, klokka er enda ikke fem men Karl har allerede truffet sin nye forelskelse. På spørsmål om hva han mener om bruktmarkedet sier han dette:
– Det er mye bedre å selge brukt utstyr enn å kaste det, eller at det står å støver ned. Det er også bra for meg som er fattig student, jeg er ikke så opptatt av den nyeste nanoforandring gjort i materialteknologien på sekken, jeg er fornøyd så lenge den er i grei stand og kan brukes på tur.
Klokka slår fem og markedet er offisielt åpnet, studentene strømmer til og skyvedørene driver klappjakt på den tett sammenpakkede folkemengden. Oppslutningen er større enn ventet og gjengen fra POW blir litt tatt på senga av den store pågangen. Lokalet der generasjoner av oljeingeniører har vandret er nå fylt til randen av en ny generasjon studenter, de bærekraftige forbrukerene. Denne generasjonen tør å utfordre kjøpepresset, trass i stadige oppfordringer om å kjøpe mer for å holde den økonomiske modellen levende. Studentene ønsker å bruke nylært kunnskap på å skape en mer bærekraftig fremtid, en fremtid der snø og toppturer fremdeles er en vesentlig del av fritidsamulighetene i vinterhalvåret. Glade selgerene smiler fra øre til øre når byrden av materialismen letter fra skuldrene, kjøperene er meget fornøyde med nye bruktkupp og POW gjengen er i ekstase. Utstyr skifter eier i POW sine lister og betalingen overføres direkte til selgers konto, på denne måten unngår POW kapitalismens jerngrep og kommersielle transaksjonsgebyrer. De som har registrert seg på nett er også med i trekningen av hodetelefoner laget av gjenbruksmateriale fra Velg Bedre. Alex har funnet seg ett par langrennski "Dette er jo et skikkelig kupp" smiler han bredt. En selger har tatt stand bak betalingsbordet, det vibrer heftig i lomma og selgeren er meget fornøyd mens gjenstand etter gjenstand blir overfør til ny eier. Alle innleverte gjenstander er nummerert og ført på lister, så snart en gjenstand er solgt får selgeren melding på telefonen om salg og betalingsmåte.
Foto: Karina Høgsand
POW drives på frivillig basis og crewet mener det er mer troverdig på den måten. Ingen stiller spørsmål om hva inntekter brukes til eller hva gebyret går til. Organisasjonen har flere bruktmarked på programmet denne våren, de skal delta på Fjellfilmfestivalen med foredrag, det blir stands og bruktmarked under Sjoggfilmfestivalen og gjengen vil også være tilstede på Vinjerock. Leder Ørjan deler gjerne en historie som førte til en personlig holdningsendring: – I fjor hadde jeg billetter til alpene og gledet meg veldig, alt var booked, betalt og det skulle bli den beste skiferien noensinne. Da avreisedagen kom var det ikke mulig å dra, Sogndal viste seg fra sitt beste og snøen lavet ned. Jeg kom meg etterhvert avgårde til middels forhold i alpene og ble sittende å tenke på at kanskje naturen prøvde å gi meg et slags hint. I etterkant erkjenner jeg at det beste hadde vært å bli hjemme, nyte nære forhold. Ett av mottoene til POW er derfor «Mindre reising, mer opplevelse».
POW kommer også med en oppfording til leserene: Du må føle personlig ansvar for klimaendringene som skjer. Alle kan gjøre noe, og du er ikke ubetydelig selv om det virker slik! Det kan være alt fra å spise en mindre kjøttmiddag i uka, sykle mer, gå oftere, kjøp brukt og i det minste; tenk deg om før du kjøper mer ting, trenger du egentlig enda en jakke? I tillegg oppfordere de alle til å melde seg inn i POW og lære mer om det de står for.
Markedet nærmer seg slutten og studentene vandrer lykkelige ut i Trondheimsnatta med bruktkupp i sekken. Samtidig kommer ett par snøfnugg dansende nedover mot slapset, ubekymret og lett lander de i den brune sørpa og forsvinner tilsynelatende i gammel skitt og oppkjørte spor. Men over natta skjer det noe, flere snøfnugg følger etter og sakte overvinnes slapset. Ved daggry er Trondheim dekket av et tynt lag jomfruelig nysnø og studentene lager nye spor på vei til skolen i brukte klær og med god samvittighet. Denne vinteren teller hvert eneste, lille, ubetydelige snøfnugg - sammen kan vi skape endring.
Vil du vite mer om Protect Our Winters? Gå inn på nettsida protectourwinters.org
