Årsaken var at hovedpersonen selv, Seth Morrison, kan se tilbake på en snart 20 år lang karriere i toppen av gamet. Historieløse unge jibbere har et og annet å lære fra Morrisons liv på to planker.
De som hadde kommet for å se en timelang backflipkavalkade ble nok skuffet. Riktignok fikk vi se et og annet stunt, men som regissør Constantine Papanicolaou understreket:
– This is not a ski movie. This is a film!
Og en god film er det. Dokumentarsjangeren er nokså befriende i jungelen av skipornografi, og denne filmen er et nokså usminket og ærlig portrett av Seth Morrison og hans liv. Vi får god innsikt i barndommen og hans enorme dedikasjon for skikjøring, familiære forsakelser, ungdomsopprør, økonomisk trøbbel, skader, helikopterkræsj og mange skjær i sjøen.
– Skikjøring er det eneste jeg kan. Uten det hadde jeg sikkert havnet i uføre, fortalte hovedpersonen selv fra scenen.
Der beskrev han også hvordan opptakene i Chamonix har tilført ham en ny dimensjon i livet, gjennom å lære seg å ferdes for egen maskin i stupbratte fjellsider, uten helikopter eller annen sikring enn egen dømmekraft, isøks, stegjern og tau.
– Til tross for kanskje de dårligste sesongene i Chamonix på femti år, så fikk vi krysset av noen klassikere på listen. Jeg var kjempenervøs mange ganger, men samtidig var det godt å få pushet seg selv litt igjen. Jeg trengte definitivt dette, etter så mange år med det samme programmet: Colorado på forsesongen, så til British Columbia (BC) i februar, deretter til Alaska på vårparten, sa Seth Morrisson til de mange fremmøtte fansene.
Filmen veksler hele tiden, fra prosjekter i Chamonix til intervjuer med familie og kjente skipersonligheter, via noen avstikkere til BC og Sør-Amerika. Her er det fint lite glamour eller drømmeforhold, kun earn-your-turn på snø som sikkert har sett bedre dager. Men så er det heller ikke en tradisjonell skifilm, må man minne seg selv på underveis.
Det eneste som kanskje mangler i plottet, er litt om karrieren hos Matchstick Productions. De bygde hverandres karrierer i et drøyt tiår, før de ble uenige om hvordan ting burde være. Morrison legger ikke skjul på at han delvis følte seg litt misbrukt som stuntmann, spesielt mot slutten av samarbeidet, og valgte derfor å filme med TGR i stedet. Akkurat den biten hadde fortjent et par minutter i filmen, for å gjøre historien komplett.
Til gjengjeld er ”The Ordinary Skier” en usminket og direkte dokumentarfilm, og den holder vann i massevis. Uttalelser fra personligheter som Tanner Hall, Pep Fujas, Glen Plake og Christian Pondella er såpass viktige i seg selv at dagens unge talenter bør notere seg et og annet stalltips på karriereveien. For Seth Morrison har gått opp hele ruta. The hard way.
Abonnenter på Fri Flyt kan forhåpentligvis se frem til å få filmen i førjulsgave.
Tekst: Endre Løvaas
