– Hva om jeg gjør backflip, så kan Sam hoppe under meg? Kan det være tøft?
Forslaget ville vært nokså tøft uansett hvem som kom med det, men det blir litt ekstra rått når forslagsstiller er 16 år gamle Trace Cooke fra Nelson i British Columbia i Canada.
Cooke står på kanten av et dropp på rundt ti meter, og under seg har han ei slags rampe som det også går an å hoppe fra. Dermed er det muligheter for et bilde som er dobbelt så tøft. Landinga er kort og fin, men 30 centimeter etter at guttene lander, må de takle bratt og oppkjørt kanadisk gammelsnø.
– Det er helt sinnssykt å holde på med denne gjengen. De har en energi, en drive og et pågangsmot som er helt vanvittig, sier treneren deres, eks-frikjøringsproffen Peter Velisek (35).
Han, og tre andre frikjøringstrenere, er ansatt i Whitewater Mountain Resort, for å trene frikjøringskidsa fra Nelson, sykkelbyen som ligger 20 minutter unna. Totalt holder de styr på rundt 30 kids mellom 10 og 16 år, fordelt på to lag. Og nivået på elevene er det absolutt ingenting å si på.
– Jeg er trener for Competiton-gruppa, som er de mest ambisiøse kjørerne, som ønsker å gjøre det bra i konkurranser. Vi trener hver lørdag og søndag, hvis det ikke er konkurranse. Jeg skal være med dem på fem renn i vinter, men de drar nok på noen for seg selv også, sier Velisek.
Han forteller at junior-frikjøringscupen i Canada har tatt fullstendig av. 200 kjørere får delta i hvert renn, i alderen sju (!) til 18 år. Klasseinndelinga er 7-11 år, 12-15 og 16-18.
– Det ville ikke vært noe problem å ha 300 deltagere hver gang. Men da rekker vi rett og slett ikke å gjennomføre.
– Hvordan takler barn ned i sjuårsalderen frikjøringskonkurranser?
– De elsker det! Det er ingen krangling eller noe sånt, alle er venner og backer opp hverandre. Miljøet er kjempebra.
Undertegnede mista rett og slett munn og mæle da jeg så guttene, og den ene jenta, i aksjon i Whitewater. Makan til dyktige skikjørere skal du lete lenge etter. Svære klippehopp, bratte linjer, masse forskjelllige triks, alt så ut til å være den enkleste sak av verden for gjengen. I hvert fall så lenge Peter hjalp dem litt i gang. Det hjelper å ha en lang karriere som profesjonell frikjører bak seg i jobben som frikjøringsrtrener, både når kidsa skal kjøre, og når de skal skape seg en karriere i sporten.
– Det er ganske «loose» på treningene, men vi prøver å jobbe med viktige ting, som akkurat nå er fysikk, å kunne sette store landinger og holde det gående nedover. Jeg mener det er viktig å beherske alle former for skikjøring for å bli god i freeride, så derfor trener vi både park, racing, kuler og alt mulig annet i tillegg til selve frikjøringa. Vi har også noen økter med barmarkstrening før sesongen, forteller trener Velisek.
Vi avslutter dagen i Whitewater med en tur borti Trash Chutes. Her er bratte renner med klipper og spetakkel, og et deilig område med pillows litt lenger ned, som nås med en halvtimes gåtur fra heisen. Bare to av guttene fra Freeride teamet er med, de andre måtte nemlig bli igjen fordi foreldrene deres kom for å hente dem. Her blir jeg vitne til to 16-åringer som setter utfor svære dropp og dundrer videre inn i styggbratte renner. Og får det til å se ut som det var ingenting.
– Målet mitt som trener er å lage et slags område for kidsa som de føler seg komfortable i. Klarer jeg det vil utviklinga komme av seg selv, sier Peter Velisek, like før han hopper etter (og stomper landinga).
Selv kjører jeg rundt og lurer på hvordan livet mitt ville vært hvis jeg hadde fått de samme mulighetene da jeg var fjortis.
