Vanen er menneskets største fiende. Og når man bor i Oslo ender det oftest med at helgeturene ender opp i de store anleggene på Østlandet. Hemsedal, Geilo, Kvitfjell. Og det er alltid is. Masse, masse is. I landingen, på hoppet, i skrentene. Men man drar. Om og om igjen. Fordi man har vært der før, fordi noen som noen hadde sett på Tinder skulle dit. Og fordi det er vane.
Hvis man bryter vanen, setter seg i bilen og setter kursen rett vest. Gjennom Telemark. Notodden, Seljord, ras ved Haukeli og stengt vei, omkjøring via Evje, i politikontroll, småveier, kjøre gjennom Åmli og Kvitseid og Birthedaleeen, opp Setesdal og kolonne ved Ørnefjell, da kommer man til Hovden. Og der er det ikke is.
Der er det masse snø, digg park, og avslappa folk, fyr i peisen og lammelår på bordet. Og verdens råeste alpinsenter. Og så innser man at man aldri, aldri skal stikke til en kunstsnøisbre av klink is innerst i et kaldt hull på Østlandet.
MED PUDDERLANDING I SIKTE: Magnus Nørsteng. Foto: Magnus Støre
HOVDEN: Ganske mye er riktig når noen skriver god tur i snøen på innsiden av en heisbuvegg. Foto: Magnus Støre
ENKELT OG GREIT: Tyskern hopper ut. Foto: Magnus Støre
Se flere bilder i galleriet!
