Peker på «skredproblemet»

SKREDKONFERANSEN 2015: – Legg en langsiktig plan for facebookoppdateringene dine. Gjerne 30 år, råder skredeksperten Iain Stewart-Patterson.

Sist oppdatert: 20. november 2015 kl 23.40
EKSPERT: Iain Stewart-Patterson er en av verdens fremste eksperter på snøskred –hvor den menneskelige faktor –som han peker på her- er avgjørende i nesten alle ulykker. Foto: Tore Meirik
EKSPERT: Iain Stewart-Patterson er en av verdens fremste eksperter på snøskred –hvor den menneskelige faktor –som han peker på her- er avgjørende i nesten alle ulykker. Foto: Tore Meirik
Lesetid: 3 minutter

– Kulturen vår i dag sier at «jeg vil ha noe, og jeg vil ha det nå». Men man må tenke langsiktig, du ikke poste hjelmkamerafilmen i dag, selv om kompisene dine publiserte noe tøft i går. Du kan gjøre det i løpet av de neste 30 årene. Vi kan ikke alltid få den optimale opplevelsen med en gang. Legg en langsiktig plan for facebookoppdateringene dine, sier Stewart-Patterson, som foredro om den menneskelige faktor på Skredkonferansen fredag.

– Mer informasjon kan føre til flere ulykker

Kanadieren har vært både heliskiguide, tindevegleder og lærer i mange år og regnes som en av verdens fremste eksperter på snøskred- og årsakene til at de skjer. Hvor mennesket er den viktigste årsaken.

– Menneskene tar avgjørelsene, det er alltid et menneske involvert på en eller annen måte. Vi kan ha verdens beste værmelding, skredvarsel og alt mulig som er veldig verdifulle data -men det må oversettes og tolkes av mennesker. Vi kan øke både kvaliteten på og mengden informasjon, men det er begrenset hvor mye informasjon vi klarer å håndtere, og dermed kan mer info bli en kilde til feil, sier Stewart-Patterson.

«Kodak-courage»

– Hva med ønsket om å få kjørt den og den linja som ofte overkjører signalene om at linja ikke bør kjøres?

– Denne tendensen blir forsterket av sosiale medier, hjelmkameraer, proff-filmer, media og andre. Risikovilligheten øker gjerne for få noe tøft på film.

– Kan man lære ydmykhet?

– Vel, folk blir ydmyke når vennene deres dør. Men hvis man er avhengig av en fæl opplevelse for å finne riktig vei å gå, da blir vi som en blind mann som romsterer rundt i et rom fullt av farlige ting. Skolering kan bidra til å skape en mer ydmyk tilnærming blant folk, så ja, jeg tror det.

Sikkerhetsutstyrets effekt på avgjørelsen

I foredraget sitt pekte han også på sikkerhetsutstyr som sender/mottaker og skredballongsekk som elementer som påvirker avgjørelsene man tar i skredterreng. Uten å ta stilling til det ene eller det andre, avsluttet Stewart-Patterson innlegget sitt fredag med et «kontrollspørsmål» alle bør stille seg når de skal inn i skredterreng:

– Du har nettopp spurt deg selv om du virkelig skal kjøre denne linja, og kommet fram til svaret ja, etter å ha tolket alt av signaler og informasjon. Da tar du fram sender/ mottakeren, slår den av, og stiller akkurat det samme spørsmålet en gang til. Sikker på at du ville svart ja da også?

Mer stoff fra årets Skredkonferanse i Trondheim finner du her!

Publisert 20. november 2015 kl 23.30
Sist oppdatert 20. november 2015 kl 23.40

Relaterte artikler

Vetle Gangeskar RFC 2024
Slik gikk Røldal Freeride Challenge 2024

Slik gikk RFC 2024

FALLET: Like før droppet hektet deltageren skien slik at den falt av. Den bratte facen gjorde at hun skled ned fjellsiden.
Junior freeride i Røldal

Dramatisk fall under konkurranse

IKONISK: For mange er afterski like obligatorisk som å stå på ski når de er i fjellet.. Foto: Kalle Hägglund
Tips til de som «går all in»

Do's and dont's på afterski

jenter som klemmer og gråter
Knuste alle i Verbier

Hedvig Wessel er verdensmester!

jente med ski
Frikjøringscamp for jenter i Røldal

– Noe eget med den jentestemninga

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen