– Vi har kombinasjonen nedbør, temperaturstigning og et vedvarende svakt lag. Da skal du vite hva du holder på med ute i terrenget, sier Markus Landrø i NVE.
Et vedvarende svakt lag består av snøkrystaller med svak binding til hverandre. Når et slik lag kollapser, kan snøflaket oppå løsne.
Har du lest denne? Skredene som vekket Sogndal
(Artikkelen fortsetter under bildet)
RIM: Rimlaget ble dannet i kaldt vær for dager siden. Nå skaper det en skummel situasjon for skientusiastene som er i Sogndal. Foto: Erlend Sande
Se Varsoms skredvarsel for Sogndal her.
Se film her:
VIDEO: Markus Landrø om skredfaren i Sogndal. Foto: Erlend Sande
Fra Skredkonferansen i år: Peker på «skredproblemet»
Det er Fjellsportfestival og fullt av skientusiaster i Sogndal denne helga. Dagens planlagte frikjøringskonkurranse ble utsatt på grunn av dårlig sikt, og heller ikke de som skal gå på topptur har helt enkle forhold. Skredvarselet står på faregrad 3 - betydelig, på grunn av et vedvarende svakt lag i snødekket.
– Det ble dannet et overflaterim forrige helg på grunn av kulde. Dette har snødd og føyket ned, forklarer Landrø.
Fri Flyt ble med Landrø og kollega Birgit Katrine Rustad på tur på Grånipa fredag. Dette er en populær tur fra Gunvordalen og nedkjøringen kan også nås med utgangspunkt i skisenteret Hodlekve. Skredekspertene passet på at vi valgte terreng med helning under 30 grader og vi stoppet underveis for å undersøke snødekket.
Sogndal tar skred på alvor: – Helt vilt stor interesse
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FELTARBEID: Markus Landrø og Birgit Katrine Rustad i Snøskredvarslingen på tur i Gunvordalen. Foto: Erlend Sande
– Det ligger ikke over alt, siden det var noe vind før det snødde. Dette gjør det tricky. Noen steder kan du kjøre uten at noe skjer, andre steder vil det skje ting med en gang. Når vinder blåser fjernes rimet noen steder, mens det legges igjen andre steder, forklarer Landrø.
LES OGSÅ: – Vi tror vi har spart liv
Et av stedene hvor han gravde i snøen, var konklusjonen at det ikke var noen fare for flakskred, selv om det er et nedsnødd rimlag.
– En del steder har du rim, men ikke noe flak oppå, siden snøen er helt løs. Her vil det ikke gå flakskred selv om du har det svake laget, sier han.
Men få meter unna kan forholdene være helt annerledes. Vind er en nøkkel faktor.
– Der vinden ha påvirket den øverste snøen, har du kombinasjonen av flak og et vedvarende svakt lag nede i snødekket. Noen steder vil flaket med fokksnø være dekket av et nytt lag med helt løs snø. Du må virkelig ta en titt ned i snødekket for å få det med deg, sier han.
Har du sett denne? – Fjellet hadde talt
(Artikkelen fortsetter under bildet)
KOMPRESJON: Markus Landrø tester hvor mye belastning som skal til før rimlaget kollapser. Foto: Erlend Sande
OBSERVASJON: Markus Landrø og Birgit Katrine Rustad sørger for at observasjonene av snøen kommer inn til Snøskredvarslingen via registreringssystenet Regobs.
Landrø advarer om at det er fare å fjernutløse skred. Det er ikke nok at terrenget du går i en under 30 grader bratt, du må også tenke på hva du har over deg.
Vi valgte å snu under det øverste bratte partiet på turen. Her var det vindpåvirket snø oppå det svake laget, slik at det er dannet tydelige flak.
De som skal på ski i Sognal må forvente at det blir enda farligere de neste dagene, siden værmeldingen sier nedbør, økende vind og stigende temperaturer.
– Med det været som er meldt vil faren for skred øke. Nedbør øker belastningen på rimlaget. Vi kan forvente både naturlig utløste og skiløperutløste skred, særlig over skoggrensa, der rimet er mest utbredt, sier Markus Landrø.
Har du sett denne? Her er Arc'teryx´ nye skredsekk
NÆRSTUDIE: Slik ser rimkrystallene ut. Foto: Erlend Sande
Her er Landrøs tre metoder for å unngå å løse ut skred denne helga.
Det sikreste er å holde deg unna terreng som er bratt nok til å gå skred.
Vil du kjøre brattere, bør du finne steder der snøen oppå rimet er helt ubundet. Det vil være sider som er skjermet for vind og har hatt stabil temperatur.
Et alternativ er å finne sider der vinden har blåst rimlaget vekk. Det er mulig hvis du vet hvordan det blåste.
GODSNØ: Birgit Katrine Rustad kan nyte fint skiføre på vei ned mot Gunvordalen. Foto: Erlend Sande
