«Jeg håper det er noen andre som også er der og shredder i dag… Du vet, sånn at jeg slipper å speedchecke først, hæhæ».
Ordene kommer fra Lars Haakon mens vi er på vei opp til Ringkollen for å sjekke ut forholdene der onsdag kveld. Kom til å tenke på hva i alle dager han mener med det. Når jeg tenker tilbake på alle de shootsa vi har vært på så har han alltid ligget så sykt på grensen av hva som er forsvarlig. Type Røldal 2012 og Hemsedal 2014. To steder hvor han bare har gått helt av skaftet og dratt på noe så til de grader. Røldal hvor vi bygde en sånn latterlig svært BC kicker med Chaoz Productions. Hangtimen helt drøy, men Lars kjørte en dobbel flatspin. No biggie liksom. I Hemsedal i fjor bygde vi gap til wallride hvor vi lurte om det vi hadde bygd egentlig var forsvarlig. Lars syntes det. Lars dro på. Men var det forsvarlig? Antageligvis ikke, men jeg fikk dobbel spread i bladet til denne nettsiden og Eivind -Chaoz sjefen- fikk antageligvis noe sjuk footage, men det har ikke sett dagens lys ennå, dessverre. Såkalte lost tapes.
LES OGSÅ: Ringkollen til salgs
Men poenget mitt spør du?
Jo, med alle disse tingene varmt i minne, hvorfor driver han da og sutrer over no speedchecking i parken i Ringkollen? Også kom jeg på at på alle disse shootsa så har det vel alltid vært noen andre som var forsøkskaniner. Mener å huske at Gaute Silseth sto for mye av det, men andre har også gått i bresjen først sånn at Lars i etterkant kunne dra på litt ekstra.
Touché, Lars. Slu jævel er du.
LES OGSÅ: Fossheim bygger på Ringkollen
Så var det Ringkollen da. Hva skjer i Ringkollen? Vel, det var onsdag ettermiddag i Oslo. Det har begynt å snø og jeg begynner å bli latterlig rastløs etter å ha stirret ut av vinduet litt for lenge og det har attpåtil akkurat vært VM i slopestyle på tv. Det blir litt for mye for meg. Jeg vil gjøre noe og jeg vil gjøre noe fett. Og det må være mat, det må være ski og det må være foto involvert. Disse tre tingene på en dag og undertegnede blir en glad mann. Jeg tok kontakt med Ringkollen for å høre hva de kan tilby av den skibiten. Hørte noe rykter om en park skjønner du. Og joda, ryktene stemte de. Fått opp et par hopp og et par rails, men nå snør det kanskje for mye da, sier de. Snør for mye?? Hæ? Går liksom ikke an bli fornøyd i det landet her, men joa, sånn i forhold til parkkjøring så ser jeg jo at for mye snø kan være et dilemma og Ringkollen byr nok ikke akkurat på tidenes skogskjøring så lot den snø kommentaren passere kan man si.
RINGKOLLEN: Ikke rart sånt som dette frister oslofolk på onsdag ettermiddager. Lars Haakon Hafsal kjører. Foto: Andreas Løve Storm Fausko
Uansett, for mye snø kan det umulig være tenkte jeg, så jeg heiv meg på hornet, ringte Lars Haakon og forklarte han at Ringkollen det skjer i kveld og du skal være med.
Dermed er vi tilbake i bilen hvor Lars akkurat har avslørt seg som noe mer utspekulert enn jeg tidligere trodde. Ti minutter senere ankommer vi Ringkollen og dette er, i mangel på bedre ord, et lite bortgjemt men koselig anlegg. Liten mil inn i skogen fra Hønefoss, men med en gang vi kom inn på parkeringsplassen så vi potensialet. Kort og bratt, rask heis, landinger bygd i jord og evnen til å produsere mye kunstsnø raskt. Men ting må jo alltid testes før en kan komme opp med en konklusjon, og Christoffer og Carsten, gutta jeg snakket med som driver Ringkollen, hadde vel delvis rett i det de fortalte meg tidligere. At det snødde. Men ikke for mye og vi karet til oss et heiskort hver og bestemte oss for å teste ut disse to hoppene de har på linje. Uansett om jeg går med et lite comeback i magen eller ikke, så var det ikke slangs i havet at jeg skulle speedchecke hoppene først. Nå skulle Lars for en gangs skyld få æren og det gjorde han for så vidt også, men skal sies at han fikk tips fra en loka shredder om at det bare var å kjøre på rett ned. Lars kom over, det gjorde ikke jeg. På andre turen overshoota jeg og da tenkte jeg at vi lar comebacket ligge litt til også plukket jeg fram kameraet og lot Lars gjøre resten av jobben. En av de bedre beslutningene jeg har gjort på lenge. Hadde nok ikke blitt så mye bilder fra Ringkollen om vi skulle fortsatt på den måten vi gjorde. Og om vi skulle byttet om på arbeidsfordelingene, altså Lars tar bildene, jeg hopper, så hadde vi nok ikke sittet igjen med mye materiale. Muligens en rider in the sky straight air, men det hadde vært det.
ALLE GODE TING ER TRE: Lars Haakon Hafsal, nysnø og en fet park. Foto: Andreas Løve Storm Fausko
Yep, arbeidsfordelingen var bra som det var det og stacka bangers fikk vi gjort etter mye om men. Som fotograf så må man være vant til å være litt alene til tider. Man finner ofte litt sånne rare steder å stå og da er lett å falle inn i sitt eget hue. Så når jeg sier at vi fikk bilder etter mye om og men så mener jeg at Lars ofte måtte ta en tur ekstra fordi fotografen sona ut litt. Typ tok bilde etter landingen, typ glemte å skru på kameraet, typ glemte å stille fokus. Ja, the usual stuff, men man kommer langt med litt tålmodighet.
Vi ga oss i hvert fall etter at heisen sluttet å gå, noe som strengt talt egentlig er ganske naturlig, pakket sakene og vendte snuta mot bilen. Så langt i løpet av kvelden har jeg fått oppfylt to av mine tre kriterier for å bli en happy man: Ski og foto. Hva så med denne maten da?
Vel, for å fatte meg litt korthet så finnes det kun ett sted å spise når man kjører Oslo-Hemsedal/Geilo og det er selvfølgelig Garntangen. Et smykke av et gatekjøkken som ligger midt mellom Oslo og Hønefoss. Å passere dette gatekjøkkenet på vei oppe eller ned er, i mine øyne, en dødssynd, og dermed gjorde vi ikke det. Vi tok oss til og med friheten til å forhåndsbestille i tilfellet de skulle finne på å stenge før vi kom fram.
MAT: Ingen roadtrip uten minst en burger. Ikke en gang når roadtripen er unnagjort på et ettermiddag. Foto: Andreas Løve Storm Fausko
Dermed rullet vi inn på Garntangen rett før kl 10, fikk burgerne våre servert og tok oss tid til å reflektere litt hva denne har kvelden har bragt. Nå skal det sies at vi kom på en onsdags kveld hvor det hadde snødd hele dagen så vi tar mer utgangspunkt i potensialet til anlegget slik at vi yter det mer rettferdighet. Det vil nok se veldig annerledes ut på en nypreppa og skyfri lørdag for eksempel. Men vi konkluderte uansett med:
Ringkollen er et trivelig lite anlegg ca en time fra Oslo.
De har to hopp i linje pr dags dato som er av ganske bra størrelse. Hucker lett dubs på det siste hoppet vil jeg anta uten at du skal ta meg på akkurat det ordet.
Et par rails er også tilgjengelig.
Heisen er rask ergo du får en del laps i løpet av en dag.
Ble kåret til årets anlegg av Snowboardforbundet i 2011 og har absolutt potensiale til å bli det igjen.
RINGKOLLEN LEVERER: Fete rails og fete hopp. Foto: Andreas Løve Storm Fausko
