– I 2013 ble et pilotstudie for ATES utført i Norge, som viste at en slik klassifisering av snøskredterreng var et verdifullt hjelpemiddel til å beskrive kompleksitet og omfang av snøskredterreng, samtidig som det bidrar til å spre grunnleggende kunnskap om skredterreng og rutevalg. Dette var et prosjekt NVE gjerne ville gå videre med, men da var det verken tilgjengelige ressurser eller midler. Men nå prøver vi, sier prosjektleder i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Martine Sagen Slåtten.
FLERE TYPER: Bildet viser grad to og tre på ATES-skalaen. Alt er skredterreng, men noe er farligere enn andre. Foto: Jonas Dahlstrup
– Ingen alternativer
Ifølge NVE fins det ikke noe reelt alternativ til ATES i dag. Forskjellige former av ATES klassifisering er tilgjengelig i noen andre land, som Canada – hvor det opprinnelig kommer fra –, og Sveits og Sverige.
– I Norge har vi ikke noe kartmateriale som beskriver snøskredterreng. Det nærmeste vi kommer er bratthetskartene som blant annet NVE tilbyr. Bratthet er en viktig faktor når det kommer til snøskredterreng, men det er bare en av inputene i den tekniske modellen for ATES, som definerer kompleksiteten til terrenget, sier Sagen Slåtten.
– Viktig for alle som ferdes i vinterfjellet
NVE er i gang med en meningsmåling for å finne et norsk navn på den kanadiske forkortelsen, og nå håper de på bidrag fra deg.
– Den viktigste målgruppen for bruk av snøskredterrengkart er personer med lite eller ingen kunnskap om snøskredterreng og snøskred, men som ferdes i alpine områder. De siste årene har det eksplodert med mennesker i fjellet både vinter og sommer, og det er vel høyst sannsynlig at mange av disse har lite kunnskap når det kommer til skredterreng. I tillegg vil dette være et nyttig produkt for andre som Forsvaret, redningstjenesten, samferdselsetatene, skoler, kommuner samt for HMS-tiltak i andre virksomheter som ferdes i skredutsatt terreng.
