– Det skal være stas å være med på dette, sier Markus Landrø.
Landrø er tindevegleder, forfatter av boka Skredfare og har bygget opp Bratt-linja ved Hallingdal Folkehøgskole.
Skredvarsling på yr.no
Når jobber han med Norges vassdrags- og energidirektorats nasjonale skredvarsling. Gjennom NVEs nye nye nasjonale skredvarsling kan alle som ferdes i fjellet melde inn skredobservasjoner, enten via en smartphone eller på nettet. Det etableres et observatørnettverk som utfører snøobservasjoner i felt på relevante steder for å definere skredfaregraden og snødekkets oppbygging og stabilitet. NVEs hovedobservatørkorps er håndplukket på grunnlag av snøkjenskap, lokalkunskap og erfaring fra skredvurdering. I tillegg kommer observatører fra viktige sluttbrukere som Statens veivesen, Jernbaneverket, Statens naturoppsyn, kommuner, alpinanlegg – og deg.
NGI og Meteorologisk institutt er ansvarlig for utarbeidelse av varsler og sistnevnte formidler varslene via TV, radio og på en beta på yr.no. Utdypende varsler legges med lenke til NVEs hjemmeside.
LES OGSÅ: Klart for skredkonferanse
To varslinger i uka
Skredekspert Markus Landrø har blitt hyret inn av NVE for å delta i arbeidet rundt den nye varslingen.
– Vi har delt Norge inn i varslingssoner. I første omgang prioriterer vi noen skredutsatte områder hvor folk ferdes. En av målgruppene er nettopp de som ferdes på ski til fjells. Derfor er vi også avhengig at folk melder inn til oss, slik at varslene på sikt kan bli så nøyaktig som mulig.
I starten satser vi på to varsler i uka gjennom en beta Yr.no.
– Hvem kan varsle?
– Alle. Du går inn på nettet eller på smartphone og registrer observasjoner. Avhengig av ditt kunnskapsnivå kan du melde, fra å bare melde inn skred til å være mer nøyaktig rundt snødekke, type skred og så videre. I starten vil du bli klassifisert som ukjent. Etter hvert som varslingsgruppa oppfatter deg og dine varsler som seriøse og gode vil du bli oppgradert som en offisiell varsler. Du som varsler kan også melde deg på et observatørkurs.
LES OGSÅ: - Den viktigste skredredning er å ikke blit tatt
- Må bruker faregradene
Kjetil Brattlien i NGI er glad for den nye varslingen.
– Det er veldig bra at det sakte men sikkert blir en skredvarslingstjeneste i Norge. Vi på NGI har jobbet aktivt for det i mange år, fordi vi vet at skredvarsling og fokus på skred er nødvendig for å redusere skredulykker i Norge. Det er superbra at de forskjellige fagpersonene og lokalkjente kan samarbeide om å dele informasjon for å forebygge ulykker, sier Brattlien, som har skrevet Den lille snøskredboka.
– Men- vel så viktig som det å gi en faregrad for et fjellområdet, er det jo at de som bruker faregradene tar riktige valg og at de har ferdselsrutiner og utstyr for i å ivareta sin egen sikkerhet, legger han til.
– Det hjelper ikke å vite at det er skredfare 3 i helga, hvis du kjører på steder som er for bratte og hvor konsekvensene av et skred blir for store og hvor kameratredningen ikke er til stede. Fra myndighetenes side må det være fokus på begge tingene for å forebygge skredulykker, sier Brattlien.
Den Nordiske Skredkonferansen 2011 arrangeres i Tromsø fredag til søndag.
