Motstand mot catskiing

Catskiing i Norge møter motstand i høringsrunden som avsluttes fredag, men både motstandere og forkjempere tar forbehold.

Sist oppdatert: 18. desember 2015 kl 12.26
IKKE POPULÆRT: Forslaget om å tillate tråkkemaskiner og catskiing i norske fjell får en lunken mottagelse av flere. Men på Harpefossen (bildet) er catskiing både ønsket og i ferd med å realiseres. Foto: Tore Meirik
IKKE POPULÆRT: Forslaget om å tillate tråkkemaskiner og catskiing i norske fjell får en lunken mottagelse av flere. Men på Harpefossen (bildet) er catskiing både ønsket og i ferd med å realiseres. Foto: Tore Meirik
Lesetid: 7 minutter

Like før høringsfristen går ut fredag 18. desember hadde 42 høringsuttalelser vedrørende en foreslått lovendring for å tillate catskiing i Norge kommet in til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Et utvalg av disse forteller at mange er mot catskiing i norske fjell, og at de som er for mener det passer best i tilknytning til eksisterende alpinanlegg. Hemsedal kommune er mot, men Luster kommune er for. 

Alt om catskiing i Norge finner du her!

Her er utvalg av høringsuttalelsene om catskiing:

Hemsedal kommune, Buskerud: 

Mener at deler av naturen i kommunen er egnet, men at eventuell åpning for catskiing krever grundigere undersøkelser enn kommunen klarer å gjennomføre.

Rådmannen i Hemsedal sin innstilling:

«Hemsedal kommune meiner det i dag knyter seg for stor usikkerhet til konsekvensane med eigne løyper for catskiing, og er derfor negative til lov og forskriftsendring som vil opne for moglegheiten for slike løyper. Meir kunnskap og erfaring om auka motorisert aktivitet i område som er viktig for friluftsliv og naturmangfald må verte lagt til grunn før slik aktivitet vert opna opp for.

Dersom det skal opnast for løyper for catskiing kan desse kun verte planlagt i umiddelbar nærleik til eksisterande alpinsenter, dersom ugreiingskriteria og krav til prosess vert oppfylt.»

Luster kommune, Sogn & Fjordane:

Ønsker catskiing velkommen, og mener det vil føre til økt verdiskapning i kommunen. Kommunen skriver i sitt hørings-innspill:

  • Luster kommune støttar forslaget til endring av motorferdslelov- og forskrift.

  • Endringa vil vere positiv for lokalt næringsliv.

  • Det er fornuftig med avgrensing til tyngre beltekøyretøy med eigenvekt over 400 kg.

  • Kommunen er positiv til å leggje godkjenninga av catskiing-løypar under same prosess som for godkjenning som snøskuterløyper.

  • Kommunen støttar alternativ 1 i høve ny forskrift § 4b då 

Gol kommune, Buskerud:

Følger Hemsedal kommune sin innstilling. Miljøvernrådgiver Jørn Magne Forland skriver: 

«Gol kommune skulle støtte Hemsedal kommune sitt syn i denne saka, altså at ein ikkje ynskjer ei endring av noverande motorferdselregelverk som vil opne for catskiing. Sjå forøvrig innsendt høyringssvar frå Hemsedal kommune.»

Møre & Romsdal fylke:

Har ikke registrert noe ønske om catskiing i fylket, og ønsker ikke dette. Assisterende fylkesmann Rigmor Brøste skriver:

«Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil frårå at det blir innført ein heimel for å kunne legge ut traséar for å trekke skiløparar opp på fjelltoppar (cat-skiing), då dette vil kunne gje støy og uheldig forstyrring av t.d. vilt. Vi er ikkje kjent med at det har kome fram ønskje om slik tilrettelegging i Møre og Romsdal.

Det er positivt at det ikkje er foreslått heimel til å legge ut traséar i nasjonale villreinområde og verneområde, men det er også mange verdfulle og utsette område utanom desse. Ikkje alle villreinområde er gitt nasjonal verdi, og slik transport kan komme i konflikt med hekkeplassar til truga rovfuglartar og andre viktige viltområde. Det vil også vere konfliktar med skigåarar som føretrekkjer å gå til topps sjølv.

Ei slik ordning vil skape meir motorferdsel i utmark og område utanom trekksonene. Køyretøy må køyrast fram til områda der dette skjer, og det er behov for transport av varer og utstyr.

Vi er i tvil om dette skaper spesielle verdiar lokalt, då det heilt klart vil gje ein konkurranse til faste skitrekk med sin infrastruktur. Mange av dei lokale skitrekka våre slit med svak økonomi, og fylkesmannen ser det som viktig å sikre desse.»

Helsedirektoratet:

Mener catskiing vil gå på bekostning av tradisjonelt friluftsliv, og derfor også virke negativt på folkehelsen. De skriver:

«Helsemessig beredskap:

  • Helsedirektoratet forventer at risikoen for skader og ulykker kan øke betydelig med økt scooterbruk til fornøyelseskjøring.

  • Dette aktualiseres ytterligere hvis det eventuelt i tillegg åpnes opp for catskiing.

  • Helsedirektoratet savner en nærmere omtale av det forventede behovet for, og omfanget av, en forsterket helsemessig- og akuttmedisinsk beredskap, nasjonalt, på fylkesnivå og i kommunene, herunder behovet for økte helsemessige ressurser. Dette aktualiseres ytterligere hvis det eventuelt i tillegg åpnes opp for ennå en risikofylt aktivitet langt unna den helsemessige beredskapen; ikke minst gjelder dette i forhold til å ferdes i områder med stor snøskredfare.

  • Helsedirektoratet etterlyser en nærmere beskrivelse av hvordan forslaget kan berøre frivillige organisasjoners innsats, spesielt i høytider og ferier, når det kan forventes en sterk økning i bruk av scooter til fornøyelseskjøring. Dette aktualiseres ytterligere hvis det eventuelt åpnes opp for ennå en risikofylt aktivitet, slik at presset på frivilligheten kan bli ennå større.

Folkehelse og friluftsliv:

  • To kritiske faktorer for utøvelse av friluftsliv er allemannsretten og tilgang på egnede naturpregede områder. Støy, og annen forurensning, er en svekkelse av rekreasjons – og friluftsomområder, og bør unngås i størst mulig grad. Stillheten er under press i hverdagen, og opplevelse av stillhet og ro er en viktig faktor for at mange søker seg til naturen.

  • Åpning for catskiing, i tillegg til snøskuterkjøring, bidrar til et ennå større press på det tradisjonelle friluftslivet. Helsedirektoratet er opptatt av at hensynet til det tradisjonelle friluftslivet, naturopplevelse.»

Politidirektoratet: 

Politiet er positive, så lenge catskiing kun gjennomføres i tilknytning til eksisterende alpinanlegg -og de innrømmer at det vil bli vanskelig å håndheve reglementet. Politiet støtter seg til konklusjonene fra Gudbrandsdal politidistrikt, og skriver i sin høringsuttalelse: 

«Politidirektoratet støtter forslaget om å regulere catskiing ved at kommunene gis en hjemmel til å tillate denne typen kjøring innenfor angitte løyper. Når det gjelder den nærmere reguleringen viser vi til synspunkter fra Gudbrandsdal politidistrikt. Det anføres derfra at man i Norge tradisjonelt har hatt en restriktiv grunnholdning til motorisert ferdsel i utmark. Gudbrandsdal politidistrikt uttrykker bekymring for at innføring av catskiing i norske fjell kan utfordre politiets kontrollmuligheter, spesielt dersom man åpner for catskiing i store og avsidesliggende områder. Politidistrikt mener det kan være hensiktsmessig å innføre begrenset catskiing i Norge. For å balansere hensynene til naturvern med hensynet til næringsutvikling for alpin skiturisme, foreslår de å innføre catskiing med utgangspunkt i etablerte alpinanlegg. Dette vil åpne for både skikjøring som næringsutvikling rundt mange alpinanlegg i Norge, samtidig som de mer avsidesliggende og urørte fjellpartiene skjermes og kontrollhensynene ivaretas. Politidirektoratet er enig med Gudbrandsdal politidistrikt i dette.»

Målselv kommune, Troms:

Ønsker kun catskiing i områder hvor det allerede er eksisterende alpinanlegg.

Nord Trøndelag fylke:

Er positive til catskiing tilknytta alpinanlegg -i praksis alpinanleggene i Meråker og Grong. Fylkesråd for miljø og regional utvikling, Terje Sørvik, skriver:

«En lovendring som gir kommunene mulighet til å etablere løyper for såkalt «catskiing» kan medføre fordeler for samfunnet ved at reiselivsbedrifter og alpinsentre kan tilby denne tjenesten og på den måten dekke behovet til en viss gruppe skikjørere. Disse bedriftene kan på denne måten få et bedre inntektsgrunnlag.

På den annen side kan åpning for «catskiing» medføre ulemper for andre grupper i samfunnet ved at mer motorisert ferdsel i utmark fører til økt trafikk og støy i naturområder som kan være viktige for naturmangfold og allmenhetens friluftsliv. Økt motorisert ferdsel i fjellet kan også komme i konflikt med andre former for naturbasert reiseliv, der kvaliteter som stillhet og uberørthet er viktige forutsetninger.

Jeg mener derfor at av de to alternativene for etablering av slike løyper, anbefales at alternativ 1 legges til grunn for lovendringen. Dette alternativet begrenser etablering av løyper for «catskiing» til eksisterende alpinanlegg.»

Vest Agder fylke:

Er i utgangspunktet negative til catskiing, og understreker at hvis det likevel skulle bli tillatt, så kun nør alpinanlegg. Fylkeskommunen konkluderer slik:

«Vest-Agder fylkeskommune er i utgangspunktet positiv til utmarksbasert næringsutvikling, men av hensyn til andre brukere av utmarka, sikkerhet samt fare for uthuling av forbudet mot motorferdsel i utmark, er Vest-Agder fylkeskommune prinsipielt betenkt til at det åpnes opp for catskiing i Norge. 

Dersom det likevel skal åpnes for catskiing, mener Vest-Agder fylkeskommune at dette bør skje med utgangspunkt i eksisterende alpinanlegg - altså i henhold til lovforslagets alternativ 1.

Vest-Agder fylkeskommune mener at traseer for catskiing ikke bør kunne legges i "Hensynssoner villrein" (jf. Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei) eller i INON-områder.»

Rendalen kommune, Hedmark:

Er klar motstander av catskiing, og mener det er dårlig miljø- og klimapolitikk (sammenligner det med snøskuterled i denne sammenhengen), og peker i tillegg på folkehelse, og at fritidsaktiviteter som innebærer motorkjøretøyer er feil vei å gå, at catskiing er skredutsatt og at tillatelsen vil gå ut over dyrelivet i kommunen.

Publisert 18. desember 2015 kl 12.26
Sist oppdatert 18. desember 2015 kl 12.26

Relaterte artikler

Vetle Gangeskar RFC 2024
Slik gikk Røldal Freeride Challenge 2024

Slik gikk RFC 2024

FALLET: Like før droppet hektet deltageren skien slik at den falt av. Den bratte facen gjorde at hun skled ned fjellsiden.
Junior freeride i Røldal

Dramatisk fall under konkurranse

IKONISK: For mange er afterski like obligatorisk som å stå på ski når de er i fjellet.. Foto: Kalle Hägglund
Tips til de som «går all in»

Do's and dont's på afterski

jenter som klemmer og gråter
Knuste alle i Verbier

Hedvig Wessel er verdensmester!

jente med ski
Frikjøringscamp for jenter i Røldal

– Noe eget med den jentestemninga

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen