– Storfonna, sier Robert og peker opp og litt mot høyre.
Jeg mener å huske det var i nærheten av den jeg kræsja med en stubbe i 1985 og besvimte for første gang i livet. Det var ni år før den legendariske stolheisen som gikk over toglinja stengte for godt.
Cirka 12 år senere ble Meråker kåret til Norges nest feteste skianlegg for offpistkjøring av Sveriges litt moteblad-aktige svar på Fri Flyt: Åka Skidor (for øvrig kanskje det tøffeste navnet et skiblad kan ha). Bare Strandafjellet var bedre konkluderte svenskene. Men det var ikke nok for meg. I perioden mellom året stolheisen stengte for godt (1994) og sist søndag hadde jeg besøkt skisenteret i Meråker en eneste gang. Kjørt forbi på vei til Åre har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har gjort. Ganske toskete egentlig. For bakkene er nøyaktig like bratte og skogen minst like glissen som den gangen bare Strandafjellet var bedre.
GLISSEN SKOG: Rundt toppheisen er det masse lekent terreng blant spredte småtrær og hauger og humper og den slags. Heidi og Robert på vei opp. Foto: Tore Meirik
– Vi ser ikke på Åre som noen konkurrent. Herlighet, det skulle tatt seg ut. Men vi er et supplement, sier driftssjef Arne Magnus Størseth.
Han håper å selge heiskort, mat og parkeringsavgift for fem millioner kroner denne vinteren. Hvis påska ikke havarerer er det målet innen rekkevidde. I Åre er det omtrent omsetninga de har før lunsj en vanlig tirsdag i januar.
– Men vi har bra løssnøkjøring vet du. Når det er pudder kommer svenskene hit for å kjøre. Det er ganske kult, sier Størseth.
I skiutleia i Meråker har han et par blå, førstegenerasjons Salomon Pocket Rocket stående. For en fyr på min alder er synet av dem litt som å hoppe utfor Storfonna 150 høydemeter over skiutleia. Temmelig nostalgisk. Jeg minnes ei tid da midtbredde på 88 var helt sjukt mye og helikopter med grab var et triks som plasserte deg sporenstreks i verdenseliten, eller The Canadian Air Force som det het den gangen da Meråker var nest best i Norge selv om stolheisen sto.
Her kan du lese vår oppdaterte anleggsguide til Meråker skisenter.
SOSIALT: En gang i tiden var stolheisen Meråkers stolthet. Nå går det i t-krok. Og bra er det for t-kroken går fortere og åpner for avstigning anywhere. Og en prat med heiskaren, siden heiskø er nokså eksotisk i Meråker. Foto: Tore Meirik
Robert, som har farfar på Meråker og en onkel som mista jobben da smelteverket hadde produsert sine siste kilo mikrosilika – som brukes i blant annet betong, tannkrem og leppestift – er godt kjent i skisenteret. Etter ekskursjonen til Storfonna kjører vi Fonndalen. I motsetning til på Vest- og Nordvestlandet betyr ikke fonn snøskred, men skavl, og uttales med tjukk n. Dermed blir Storfonna Schtorfånnja og Fonndalen Fånnjdaln (med tjukk l). Begge har ypperlig og lekent frikjøringsterreng. Det samme har skogsglennene i skogen rundt t-krokheisene (løypekartet avslører ikke hva de heter, men de er nå altså der). Det er faktisk ikke det minste rart at svenskene kåret Meråker til nabolandets nest beste anlegg for frikjøring, eller at de dropper Åre og kjører hit når det snør.
Og da kommer vi til dagens kanskje beste nyhet: Vinterens største snøfall starta i Meråker omtrent klokka 13.00 søndag. Så nå kommer svenskene for å åka Stordrivan och Drivdalen (som i dette tilfellet ikke er en dal sør for Oppdal).
Meråker
Ligger i Meråker kommune i fylket som inntil ganske nylig het Nord-Trøndelag
En time unna ligger Sveriges skimetropol Åre
Meråker har fire heiser, nesten 500 meter høydeforskjell, masse lett tilgjengelig frikjøringsterreng og en fin terrengpark
Skal du til Meråker bør du kjøre bil, først E6 og så E14. Eller du kan ta tog, fly eller buss.
Meråker ligger øst for Trondheim – nesten i Sverige.
