Fotografen Mattias Fredriksson har fulgt frikjøringsverdenen tett siden før JP Auclair og et knippe andre fant opp moderne skikjøring på slutten av 90-tallet. Svensken har jobbet med både Auclair og Andreas Fransson i mange år, og her minnes han de to legendariske frikjørerne i et sterkt og personlig brev til Fri Flyt:
LES OGSÅ: Den siste turen med JP og Andreas
JP Auclair:
Foto: Mattias Fredriksson
– Jeg traff JP for første gang i Riksgränsen i 1998, da han kom dit for verdens første halfpipekonkurranse for skikjørere. JF Cusson, Mike Douglas, Candide Thovex, Kent Kreitler og hele gjengen var der. Det ble skrevet historie i Gränsen disse herlige vårdagene, og for mange av oss startet livslange forhold og relasjoner her.
Jeg møtte og jobbet med JP mange ganger etter dette, og jeg ble alltid slått av hans utrolige drivkraft, allsidighet og kreativitet. Som skikjører, som artist og som menneske. Han var utrolig snill, sjenerøs og trivelig som person. De siste gangen jeg traff han var i Chamonix i oktober i fjor. Vi snakket om gamle dager, men også hvor gøy det ville vært og kjørt på ski sammen igjen. Sånn ble det aldri.
I denne vanskelige tiden går mine tanker til JPs familie, spesielt samboeren hans og deres fire måneder gamle barn –så utrolig tragisk.
.....................
– JP Auclair var en av de mest revolusjonære skikjørerne i moderne tid. Først som en moderne freestylekjører der han var med i hele utviklinga fra da Salomons 1080-ski ble introdusert på slutten av 90-tallet, til i dag, blant annet gjennom sitt fantastiske urbansegment i Sherpas Cinemas «All.I.Can», som ble en internett-hit av sjeldne dimensjoner (se denne og flere andre filmer under artikkelen). Dette segmentet kan for øvrig sies å være ett av de beste avsnittene noensinne i en skifilm.
De siste årene har JP også blitt anerkjent som en av de fremste storfjellskjørerne, og da han møtte Andreas Fransson i Chamonix for et par år siden, vokste interessen hans for bratt skikjøring og toppturer i krevende fjell. Med Andreas som mentor og veiviser i fjellene klarte JP nok en gang å finne seg selv på nytt, og vise at han var blant verdens fremste skikjørere.
Skitalentet hans ble også utfylt av en unik allsidighet som filmskaper, skidesigner, ambassadør og forbilde. Til slutt vil jeg legge til at ingen i hele verden hadde en så fin mutegrab som JP Auclair. Fra i dag syns jeg vi skal endre navn på mutegrabben til Auclair-grab, for å hedre en av skisportens største helter.
STIL: Få skikjørere har vært så avgjørende for hvordan moderne skikjøring skal se ut. Her er grabben fotografen mener bør skifte navn til Auclair-grab. Bildet er fra Riksgränsen i 1998. Foto: Mattias Fredriksson
Andreas Fransson:
Foto: Mattias Fredriksson
– Første gang jeg møtte Andreas var så sent som høsten 2012, men til tross for det rakk vi å oppleve mange fantastiske stunder i fjellene. Jeg er veldig takknemlig for det. Vi fant hverandre med en gang vi møttes, og ble fort gode venner. Jeg fikk muligheten til å lære å kjenne en filosof, en mann med enorm kjærlighet til fjellene og en uvanlig dedikert skikjører. Vi delte kjærligheten til fjellene rundt Riksgränsen og Nord-Norge. Selv var jeg litt nervøs for å være med Andreas i fjellene rundt Chamonix, men flere ganger tok han meg med på tur, om ikke så veldig ekstremt, like fullt utenfor komfortsonen min. Han delte villig av all erfaringen sin, og hjalp meg å føle meg mer komfortabel, også når det blåste litt ekstra og vi befant oss i eksponert terreng. Andreas kalkulerte risikoen, og han var ingen galing, slik mange kanskje tror. Han elsket skikjøring og å være i fjellene, med en pasjon og dedikasjon helt utenom det vanlige.
Ett av de fineste øyeblikkene vi delte var en vakker kveld i slutten av mars 2013. Vi gikk en skitur til Saksa på Sunnmøre sammen med Oscar Almgren, og det var veldig vakkert. Snøen var dårlig, kartongføre som var krevende å kjøre på, men vi var alle så lykkelige. Det var utrolig flott da vi kjørte ned mot fjorden samtidig med solnedgangen. Jeg tenker på den stunden nå og minnes Andreas med et smil –som han alltid hadde da han kjørte ski.
PÅ TUR: Adreas Fransson på topptur med Hjørundfjorden på Sunnmøre i bakgrunnen. Foto: Mattias Fredriksson
.....................
– Andreas Fransson flyttet bratt skikjøring til helt nye nivåer, og satte en ny standard for hva som er mulig på ski. Tross alvorlige skader og venner som døde, fortsatte Andreas å ta sin skikjøring til nivåer ingen trodde var mulig. Samtidig var han en dedikert skikjører som elsket å kjøre pudder, oppleve nye steder, lære om andre kulturer og møte nye venner over hele verden. Det var en stor del av hans kjærlighet til sporten, og like mye som brattkjører var Andreas en oppdagelsesreisende på ski. Med bakgrunn som skilærer kom Andreas inn i brattkjøringen på en litt annen måte en mange andre, men raskt etablerte han seg som en av de helt store. Få ikke-franskmenn kommer noensinne til å oppnå den status og respekt Andreas hadde blant guider, brattkjørere og klatrere i Chamonix. I tillegg til den ekstreme skikjøringen var Andreas i ferd med å utdanne seg til fjellguide, og var nær ved å ta siste eksamen. Jeg vet han jobbet svært hardt og målrettet med dette, og var mer ambisiøs enn de fleste med både trening og utdanning.
BRATT: Andreas Fransson var verdens beste brattkjører. Her sikter han seg inn på ei renne i Courmayeur i Italia. Foto: Mattias Fredriksson
.....................
– Til slutt vil jeg legge til at jeg tenker mye på mine kamerater Daniel Rönnbäck og Bjarne Salén i denne vanskelige tiden. De unnslapp snøskredet og er uskadd, men jeg har ikke snakket med neon av dem ennå. Det må være utrolig vansklig og tøft for dem å håndtere denne situasjonen.
JP og Andreas sammen i Chamonix:
Andreas Fransson kjører stupbratte Williams Ramp på Cerro Poincenot i Sør-Amerika:
Første -og eneste- nedkjøring av sørveggen på Denali i Alaska:
JP Auclairs legendariske segment i All.I.Can:
JP i Poorboyz-klassikeren Propaganda:
JP Auclair i Degenerates:
