– I lavlandsområdene nærme kysten blir det svært lite snø mot slutten av århundret. Hvis vi fortsetter å øke klimagassutslippene på den måten vi har gjort nå vil trolig sesongen avta med to til seks måneder i de fleste områdene, sier klimasjef i Meteorologisk institutt, Inger Hanssen-Bauer.
Hun står, sammen med en rekke andre forskere fra blant annet Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), bak rapporten «Klima i Norge 2100». Der blir det klart at den norske vinteren har en særdeles dyster framtid i møte dersom utslippene ikke blir redusert.
LES OGSÅ: Rekordstor tilbakegang på breene
Reduksjon i snødager
Blant annet vil antall snødager i flere av de viktigste skiområdene avta med flere måneder. Det vil kun være i noen få innlandsområder man vil oppleve en sesong opp mot 200 dager i året innen de neste 80 årene.
– Et hovedbudkap her er at klimaendringene, og konsekvensene, er kritisk avhengig av hvor store utslippene av klimagasser blir fremover.
Dersom vi ikke klarer å få ned utslippene av klimagasser blir det veldig store endringer i Norge, konstaterer Hanssen-Bauer.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FORANDRES: Slik vil antall snødager i Norge kraftig reduseres inn mot 2100. Foto: Miljødirektoratet / NVE.
LES OGSÅ: Slutte med sommerski?
Snøfattig hovedstad
I innlandet vil temperaturen øke med 4,5 varmegrader, og det meste av økningen er forventes å skje om vinteren. Endringene vil først og fremst merkes i lavlandet, som Hanssen-Bauer definerer som under 300 meter over havet. I realiteten betyr det at for eksempel Oslo vil kunne få vintere uten noe sammenhengende snø.
– Deler av Oslomarka rager over dette, og vil fortsatt antagelig ha en periode med skiføre. I Oslo sentrum vil vi fortsatt kunne få kraftige snøbyger som skaper trafikkaos, men sammenhengende stabilt vinterføre blir det dårlig med hvis vi fortsetter utslippsøkningene.
Likevel vil høyfjellsområdene oppleve en kraftig økning i nedbør.
– Et hovedbudkap her er at klimaendringene, og konsekvensene , er kritisk avhengig av hvor store utslippene av klimagasser blir fremover. Dersom vi ikke klarer å få ned utslippene av klimagasser blir det veldig store endringer i Norge.
LES OGSÅ: Nå vil vi til de norske anleggene
(Artikkelen fortsetter under bildet)
BESTÅR: Administerende direktør i Skistar, Bo Halvardsson, er spent på framtiden. Foto: Ola Matsson
LES OGSÅ: Trysil satte omsetningsrekord
– Presset har forandret seg
Administrerende direktør i SkiStar Norge, Bo Halvardsson, mener flere av skisentrene vil komme styrket ut i framtiden. Ifølge rapporten vil man i høy-fjellsområdene få mer nedbør - noe som gir anleggene bedre vilkår. Likevel mener han de må tilpasse seg en annerledes sesong.
– Det vil nok normaliseres litt i dag. Vi kommer nok til å åpne 1. desember, og ikke 1. november. Men vi vil ha nok snø til å holde på mai, tror jeg. By-anleggene kommer nok til å slite mer, som ikke kan utnytte den naturlige snøen fjellanleggene kan, sier Halvardsson.
Da han startet i ski-bransjen på slutten av 70-tallet brukte de snøkanoner som produserte 2,5 kubikkmeter i minuttet. Nå er tallet per snøkanon seksdoblet, og han mener de selv må ta noe av skylden for en forandret sesong.
– Da var det ingen som forlangte at man skulle åpne før jul og stenge lenge etter påsken. Man har sesongforlengelse i alle ender, men vi har lagt det opp litt sånn selv. Så noe av skylden må vi også ta, mener Halvardsson, som er sikker på at bransjen står sterkt i Norge om 100 år, dog med noen forandringer.
LES OGSÅ: Miljøorganisasjon angriper Norrøna
(Artikkelen fortsetter under bildet)
BART: Dette vil, ifølge rapporten, bli et vanlig syn hele den norske vinteren. Foto: Tore Meirik
LES OGSÅ: Så mye mindre snø er det i år
Dramatisk for sommerski
Like dramatisk blir det også for de norske isbreene, som blant annet huser de tre norske sommerskisenterne Folgefonna, Galdhøpiggen og Stryn. Ifølge klimarådgiver i NVE, Hege Hisdal, vil flere av de små isbreene forsvinne helt i løpet av de kommende hundre årene.
– Med de høyeste utslippsscenariene vil mange små og tynne breer antakelig smelte helt vekk, mens de større og tykkere breene vil smelte tilbake til høytliggende forsenkninger i terrenget, sier Hisdal.
Hun påpeker også at med en økning i temperaturen vil det kreve enorme mengder nedbør som kompensasjon. Det vil mest sannsynlig ikke være realiteten.
– Modellberegninger for enkeltbreer tyder på at en må ha en dobling av vinternedbøren for å kompensere for en temperaturøkning på 2-3 grader. Så stor økning i vinternedbøren er det ingen fremskrivninger som gir, så dette betyr at norske breer forventes å bli mindre både i utbredelse og volum fram mot slutten av århundret.
LES OGSÅ: Klima- eller værkrise?
– Må høyt for vintersesong
– Hvor høyt opp vil man måtte være for å finne vinter inn mot 2100?
– Det spørs hvor lang vinter du vil ha, hvor i landet du er, og hvor mye klimagasser vi kommer til å slippe ut. Ved høye utslipp vil jeg tippe du må opp i 7-800 meter for å få en 3 måneders snøsesong i Sør-Norge, forteller Hanssen-Bauer, som understreker at det ikke er eksakte tall.
– Men kan endringen snu?
– Hvis vi reduserer utslippene av klimagasser vil endringene bli vesentlig mindre. Noen endringer vil det likevel bli, men langt mindre. Fortsetter vi å øke utslippene våre kan vi ikke unngå store endringer. Om de er irreversible eller ikke kommer an på tidsperspektiv, men CO2, som er den klimagassen vi slipper ut mest av, har lang levetid i atmosfæren.
