Krever ulykkesrapportene tilbake

Tormod Granheim er sjokkert over at NGI slutter å lage rapporter etter skredulykker i Norge –rapporter han mener aldri har vært like nødvendige som nå.

Sist oppdatert: 3. mars 2015 kl 14.45
SJOKKERT: Tormod Granheim er en av Norges mest erfarne og meritterte brattkjørere. Han liker ikke at NGIs arbeid med å lage rapporter etter dødsulykker i snøskred i Norge avsluttes. Foto: Astrid Lemme
SJOKKERT: Tormod Granheim er en av Norges mest erfarne og meritterte brattkjørere. Han liker ikke at NGIs arbeid med å lage rapporter etter dødsulykker i snøskred i Norge avsluttes. Foto: Astrid Lemme
Lesetid: 3 minutter

– Nesten alle bransjer har systemer hvor det lages ulykkesrapporter, og NGIs skredrapporter har eksistert i over 40 år. De har inspirert tilsvarende arbeid etter både klatre- og fallskjermulykker, noe som er viktig for miljøene, og for å lære og unngå nye uhell. Vintersportssamfunnet kommer til å gå glipp av livsviktig informasjon på grunn av dette, sier Granheim.

– Viktigere enn noensinne

Bakgrunnen er at Norges Geotekniske Institutt (NGI) avvikler arbeidet med ulykkesrapportene etter fatale skredulykker i Norge. NGI har i mange år vært på pletten etter snøskredulykker og laget rapporter om snø- og værforhold og andre faktorer i forbindelse med ulykken. Rapportene har blitt publisert på NGIs nettsider. Nå avsluttes arbeidet på grunn av pengemangel.

– Jeg skjønner ikke at de vil slutte. Dagens samfunn har kort hukommelse, og slitasjen på historiene er stor. Hvem husker ulykkespåska i 1967 i dag? Ingen, men mange huska den på 80-tallet. Men stor økning i ferdsel i potensielt skredterreng mener jeg at ulykkesrapportene er viktigere enn noensinne, sier Granheim -som er en av landets mest erfarne brattskikjørere og alpinklatrere.

– Det offentlige bør ta regninga

Nå håper han arbeidet med ulykkesrapportene kan tas opp igjen, og at de bør kunne finansieres med skattebetalernes penger.

– Det spyttes mye inn i skredvarslingstjenesten varsom.no, og det er bra, men jeg tror skredvarselet også kan føre til at folk i mindre grad gjør vurderinger selv. Og det er risikabelt, særlig siden de varsler faregrad for et stort område, hvor det kan være større risiko i visse heng. Dermed er egen vurdering like viktig som før, sier Granheim.

– Hvem tenker du bør finansiere produksjonen av rapportene?

– Med tanke på hvor mye ressurser samfunnet bruker på å beskytte oss på andre områder, som vei, luftfart, helse og lignende, synes det er helt naturlig at vi bør få skredrapporter igjen for skattepengene. Det er godt mulig NGI trenger mer finansiering.

Forstår kritikken mot rapportene

– NGIs rapporter har blitt kritisert for å ta for lite hensyn til den menneskelige faktor, som ofte er en svært sentral årsak til skredulykker. Hva tenker du om det?

– Det er jeg enig i. Men samtidig kan vi som har noen tusen dager i vinterfjellet lese om den menneskelige faktor mellom linjene i NGIs ulykkesrapporter.

– Hvem tenker du bør gjøre dette arbeidet?

– Det har jeg ikke noe godt svar på, men jeg syns NGI har gjort en ok jobb, selv om den menneskelige faktor-aspektet ikke har blitt med så mye som det kanskje burde. Poenget er at historier fra virkeligheten bærer svært viktig kunnskap om mange vil ha stor glede og nytte av. Det er nok også et poeng at for de berørte er denne faktabaserte tilnærmingen trolig et viktig verktøy for å forsone seg med det som har skjedd.

– Må fortsette

Granheim mener NGIs rapporter gir en gylden mulighet til å koble årsak og konsekvens med reelle hendelser.

– Løsninga er å fortsette med rapportene, gjerne med større fokus på den menneskelige faktoren, og få større oppmerksomhet rundt dette i media. Altså inkludert fakta om veivalg, taktikk, bevegelsesmønster, gruppedynamikk og den slags.

– Du leser disse rapportene med stor interesse selv. Hvorfor?

– Fordi jeg er hypp på å overleve!

Publisert 3. mars 2015 kl 14.45
Sist oppdatert 3. mars 2015 kl 14.45

Relaterte artikler

FALLET: Like før droppet hektet deltageren skien slik at den falt av. Den bratte facen gjorde at hun skled ned fjellsiden.
Junior freeride i Røldal

Dramatisk fall under konkurranse

IKONISK: For mange er afterski like obligatorisk som å stå på ski når de er i fjellet.. Foto: Kalle Hägglund
Tips til de som «går all in»

Do's and dont's på afterski

jenter som klemmer og gråter
Knuste alle i Verbier

Hedvig Wessel er verdensmester!

jente med ski
Frikjøringscamp for jenter i Røldal

– Noe eget med den jentestemninga

skikjører som tar salto
Vetle Gangeskar i form

Bestemann i NC i Hemsedal

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen