Friuka skulle egentlig tilbringes på Jotunheimens vestside, men etter en magisk dag i Sogndal mandag kom det dårlige været sigende. Teltlivet i ustabilt vær med vind og nedbør fristet ikke, så jeg bestemte meg for å dra hjem til Hemsedal hvor værmeldingen var bedre. Til tross for en vinter med lite snø har vi fortsatt gode snøforhold, spesielt på vest siden av riksvei 52. Klassikere som 1609, Bjøbergnuten og Storebottskarvet har massevis av snø, så der kan vi gå på tur lenge fremover. Den største utfordringen er elva man må vade over, gå rundt eventuelt padle over. På østsiden av fjellet er det meste smeltet ganske langt ned. Slettind på Toppen av Hemsedalsfjellet er det beste alternativet på den siden nå.
Asbjørn Hellås kom etter hvert sigende over fjellet og planen om at han skulle få debutere i Skogshornsrenna ble lagt. På grunn av mye vind i vinter har selve renna enorme mengder snø!
Ved de to cruxene -som man ofte på denne tiden må klatre opp- kan man fortsatt kjøre rundt på ski! I nedre del er det lite snø så vi gikk på beina fra bilen. Så fort vi kom til snøen kunne vi konstatere et meget kompakt snødekke med sløsj på toppen. Nattefrosten gjør sitt til at snøen holder seg lenge. Innen vi var på toppen myknet det opp i høyden og ble utrolig fine forhold.
Etter litt filosofering på toppen var vi klare for nedkjøring og for en tur vi fikk! Perfekte snøforhold gjorde at vi kunne holde godt driv nedover og følge hverandre.
Heldigvis er vi så gode venner at vi stolte på hverandre. For Asbjørn var det å følge med første gangen han skulle ned og for min del var det greit å unngå at Asbjørn datt bak meg. Det kunne fort blitt hockeytakling og samling i bunn, da renna er så bratt at et fall med denne snøen fort ender helt nederst.
Litt lyng og snøkjøring senere var vi tilbake ved bilen med hvert vårt store glis!
PS! Nabofjellet Nibbi har betraktelig mere snø som også vil holde lenge utover.
