Skifestivalen i Lom har som mål å samle Chinofile mennesker til foredrag, film, fest og skikjøring på novembersnø på Sognefjellet. Ordet ”chinofil” betyr snøelskende på Latin, og festivalen er først og fremst ikke en toppturfestival men en skifestival for snøelskere.
Helgen startet torsdag kveld da vi satt Fri Flyt-bilen i retning Lom oppover E6. Værmeldingen var lovende, med en del snø i uken tidlig i uken, påfallende snøfall inn mot helgen og vekslende vær med snø og sol selve festivalhelgen.
Stemningen var på topp etter et kjapt pitstop på Bolleland på Espa, og spenningen var mildt sagt stor etter å få satt årets første svinger i det som på forhånd kunne virke som svært lovende forhold.
Etter noen år i gamet har jeg likevel lært meg å styre forventingene så tidlig i sesongen, så jeg tar alltid værvarselet og føremeldinger med en lite klype salt.
Forholdene virket lovende på vei opp Sognefjellet fredag morgen. Sola gløtta tidvis frem mellom skyene, og gav et trollsk rødt lys som skinte vakkert over Nord-Europas vakreste fjellmassiv. Dette spesielle lyset har en tendens til å skinne kun for de som er ivrige nok til å komme seg på ski så tidlig på sesongen.
NOVEMBERLYS: Flotte forhold selv tidlig på sesongen.
Vi hadde sett oss ut Fannaråki som turmål, etter flere lovende føremeldinger derfra før i uka. På vei over demningen begynte det derimot å skye til, og vi klarte ikke å komme oss mer enn noen par hundre meter oppover på siden av breen før det virket åpenbart at det bare var å sette skituppene ned igjen mot bilen. Sikten var rett og slett for dårlig, men årets første svinger var likevel et faktum, og fine svinger i kald puddersnø sådan. Med andre ord ingenting å klage på.
Fredag var det foredrag på programmet på nye Norsk Fjellsenter, selve basen for festivalen. Dette er for øvrig et must å stikke innom for alle som er interessert i Norsk nasjonalpark og tindehistorie.
Foredragsprogrammet var svært godt sammensatt, med interessante foredrag og noe for alle de rundt 150 deltagerne. Her fikk deltagerne servert alt fra historien om Galdhøpiggrennet til Espen Sollien og Johan Wilthagen sin nye høgrute fra Bygdin til Turtagrø. For frikjørerne i salen ble det også filmvisning og fortelling om Sondre Loftsgarden og Karl Kristian Muggerud sin USA og Canada-tur forrige sesong.
Lørdagen hadde vi fått nyss i en fjellside rett over Krossbu turiststasjon, som hadde ligget i le for vinden som hadde herjet dagene i forveien. Det ble åpenbart jo lenger opp i siden vi kom at dette var riktig avgjørelse. Her er det flere dalsøkk som det hadde samlet seg mye kald og fin snø i, og bare helt øverst på toppen hadde det begynt å bli avblåst og isete. På den første nedkjøringen vår den dagen droppet vi ned i en bolle som det hadde samlet seg MYE snø. Spøkelseskladden hang etter oss hele veien ned fjellsiden, og det var ikke annet å gjøre når vi kom ned enn å ta på fellene å komme seg sporenstreks til toppen igjen. Det ble to turen til den dagen hvor vi fikk kjørt tørr, dyp og lett snø. Egentlig alt for bra til å være så tidlig på sesongen.
KJEMPEFØRE: Nysnø og strålende forhold.
På kvelden igjen var det foredrag på programmet og denne gang fra Henriette Bjørge som er en av bidragsyterne til Afgan Ski Challenge og et prosjekt som har som mål å spre skiglede blant kvinner og barn i Afghanistan. Et utrolig gripende og inspirerende foredrag som nok målbandt og inspirerte de fremmøtte i salen.
Lørdag bar det på ny opp i fjellsiden over Krossbu. Denne dagen hadde nok fjelltelegrafen gått for plutselig var vi flere om beinet og den fine snøen i siden. Det ble to nye turer opp og ned i fjærlett pudder, som jeg virkelig håper setter standarden for den ny skisesongen som står for tur.
Det er ikke annet å gjøre enn å gratulere festivalledelsen med en vel gjennomført helg, og stålsette seg for en ny skisesong som forhåpentligvis leverer etter forventningene. Etter denne helgen er vi i alle fall både klar og kjempemotiverte!
Se flere bilder i galleriet!
