I en annonse på Finn.no leter hun nå etter «en som meg: ung, lovende og helt rå i slalomløypa».
– Det er ikke lett å finne noen som vil hjelpe. Når man står på slalåm må man ha noen som man er trygg på, det holder ikke å si bare høyre og venstre. Du kjører bare på lyd. Det er en slags motorsykkel-kommunikasjon. Jeg prøver å ligge tett oppi ledsageren, bare en halvmeter unna. Da må man være trygg på hverandre, forteller Annette fra Skien.
Lørdag 7. august reiser Annette Lund Ramstad fra Skien til Folgefonna på Skiforbundets sin åpne samling for syns- og bevegelseshemmede. Der trenger hun din hjelp for å realisere sin drøm på ski.
På grunn av svaksyntheten er hun nødt til å ha en ledsager. Hennes nåværende ledsager kan ikke lenger stille opp på grunn av jobbsituasjonen. Hun er nå på utkikk etter noen som kan ta hans plass.
– Jeg håper at det kommer noen som er gærne nok, og som har vært aktive og vil ha en utfordring, sier skientusiasten til Fri Flyt.
LES OGSÅ: VM-sølv til 15-åring
– Vanvittig stå-på-vilje
Henning Valen har til nå vært ledsager for Annette. Ettersom han nå går inn i en ny jobb har han ikke lenger mulighet, men kan love å gi fra seg en lærevillig elev videre.
– Hun har en vanvittig stå-på-vilje og tør virkelig å slippe seg løs nedover bakken. Hun er også flink til å lytte til instruksjoner, og det er utrolig motiverende å jobbe med, forteller Valen.
– Med den satsingen hun drømmer om så får hun ikke lov til å ta til takke med hvem som helst. Når det er sagt, er det viktigste at hun finner en person som ønsker å bli med på en rakett-karriere fremover.
For han legger ikke skjul på at han skulle ønske at han kunne vært med, også i fremtiden.
– Jeg skulle ønske jeg kunne fortsette å følge Annette videre med både barmark- og skitrening. Dessverre gjør jobbsituasjonen det vanskelig. Likevel håper jeg kan være med nå og da i fremtiden, også for å sjekke at hun har fått seg en trener som duger.
Plutselig var hun hekta
– Jeg meldte meg på Ridderrennet i 2013 uten å helt vite hva det gikk ut på. Da jeg fant ut at det var ski vi skulle stå på tenkte jeg at vi skulle gå opp ti meter å stå ned. Plutselig satt jeg i heisen og var på toppen. Jeg har veldig høydeskrekk, så jeg tror det var en fordel med dårlig syn da. Etter den turen ble jeg helt hekta. Nå gjør jeg alt jeg kan for å stå på ski, sier hun.
Likevel er hun avhengig av fart og spenning i de aktivitetene hun driver med. Langrenn eller løping var ikke et alternativ, og fotballen ble raskt lagt på hylla da ski kom inn i bildet. Hun ble rett og slett solgt da hun forstod at hun styrte skiene, og ikke omvendt.
For Lund Ramstad liker å konkurrere, veldig mye. De to første årene av konkurransen ble hun disket og kjørte ut, og i 2015 vant hun. Det ga virkelig blod på tann. På plassen bak Lund Ramstad havnet landslagets Hanne Vadseth (26).
– Da tenkte jeg; hvor langt kan jeg komme og hva kan jeg gjøre med meg selv? Det er få som er synshemmede på landslaget. Jeg klarte å være på det nivået en gang, så det hadde vært gøy å se hvor god jeg kan, forteller Annette, som nå legger inn fire treningsdager i uken for å nå målet.
– Når disse jeg konkurrere mot er mellom 20 og 26 år, og jeg er 42, så er de en god del yngre. De trener i tillegg på Olympiatoppen, så jeg må gjøre så godt jeg kan her hjemme. Det er mye styrketrening, men jeg har tenkt til å gå inn for dette og gi alt jeg har.
– Har blomstret
For Annette handler det også om ha noe å tro på. Om noe å jobbe mot, og for å komme seg ut.
– Det er tryggheten på at man kan få til noe, og at man mestrer noe. Jeg har blomstret nå disse to årene, fordi jeg kan stå på ski og prøver så godt jeg kan. Man får et mye rikere liv ved å komme ut å gjøre noe.
Nå håper hun at noen skikyndige også ser at det kan gi noe å hjelpe til.
– Det er fint med noen uker på samling, men da er også mange uker igjen resten av året. Jeg håper noen vil tenke seg om, og kanskje vil sette av noen timer i uken. Det hadde vært helt suverent, avslutter Annette.
LES OGSÅ: Nådde høyden før køen
Et dilemma
En av dem som lar seg begeistre over Annettes historie er styreleder for Ridderrennet, Cato Zahl Pedersen (56). 5. mai i år ble han ansatt som leder for toppidrett for utøvere med funksjonsnedsettelser i Norges Idrettsforbund, og har tilsammen 13 gullmedaljer fra Paralympics. Han forstår godt problematikken om ledsagere, og forteller også at dette er noe forbundet er bevisst på.
– Det er en del utfordringer knyttet til hverdagstrening hjemme. Ofte er det ikke et godt nok tilbud i nærmiljøene, og det er vi opptatt av å gjøre bedre. Når man er så ivrig som henne trener man mye, og det er vanskelig å finne noe som vil like mye som henne. En løsning er å ha flere ledsagere, men da handler det igjen om relasjoner. Det er et dilemma hva man kan forvente og forlange av en ledsager, og det er dessverre ingen selvfølge at man får det til, forteller Zahl Pedersen.
Han lar seg derimot imponere over holdningen og motet til skikjøreren.
– Dette er en god historie, og nettopp det vi ønsker å oppleve med Ridderrennet. Både skape interesse rundt vintersport, men også langvarig aktivitet, avslutter styrelederen.
