Ja til skiglede.
Ja til en sunn diskusjon.
Ja til å sortere tankene og ikke blande catskiing med med heliskiing. Med heliskiing vil man veldig fort legge press på fone toppturfjell. Catskiing er uaktuelt på det store flertallet av norske topptur fjell – og kan aldri bli det. Maskina kommer ikke opp.
Ja til å ikke blande catskiing med skuterkjøring. Begge går med belter – det er sant. Men catskiing vil være gjennomregulert. Man får godkjent traseer og følger disse – i bedagelig tempo. Det er heller ikke noe privatmarked for tråkkemaskiner. Og om man ser på hva som driver folk: Med skuter er det selve kjøringa som er artig, det er der man skal blåse ut. Med catskiing er det jo i skikjøringa man skal rase fra seg, om man ønsker det. Caten er kun transport.
Har du lest denne? Motstand mot catskiing
LES OGSÅ: Vil bygge toppturlodge i Beiarn
Ja til å utvikle norske skisteder. Mange norske skisentre har bra terreng nær eksisterende anlegg, men ikke økonomi til å bygge heis i dette området. En heis kan fort koste 50 mill. Men disse områdene kan i enkelte tilfeller være aktuelle for catskiing. Et eksempel er Harpefossen, som i ere år har jobbet med sitt catskiing-produkt.
Ja til å lytte til motargumentene.
Ja til å innse at også «det klassiske friluftslivet» per i dag bruker tråkkemaskin. Bare i Hallingdal er det 2000 kilometer langrennsløype. 2000 kilometer som tråkkes ere ganger i uka, noen steder daglig. I tillegg kommer kjøring av varer og ansatte inn til fjellhytter. Tråkkemaskiner er ikke fremmede i norske fjell. En norsk catskioperasjon vil typisk ha en fast tråkk opp ei li – kanskje 5 kilometer? – med noen armer utover. Det vil ikke gripe langt inn i fjellheimen. Ikke på noe vis like langt som det daglig kjøres med tråkkemaskin for langrennsløpere og klassisk friluftsliv.
Flere er også for: ALF sier ja til catskiing
LES OGSÅ: Åpner for økt motorferdsel
(Artikkelen fortsetter under bildet)
CATSKIING: Her illustrert med et bilde fra Makedonia. Foto: Eskimo Freeride
Ja til å være ærlig om støy. Flere av kommentarere til lovforslaget som var ute på høring nevner støy som motargument. Ja, en tråkkemaskin brummer. Men har du blitt forbikjørt i langrennssporet noen gang? Det er oppsiktsvekkende hvor for lyden stilner. Og om vi skal være ærlige om støy: Det som støyer mest på Geilo, skistedet jeg kommer fra, er høyttalerne på skirenn – enten det er alpint, langrenn eller skiskyting. Det gjaller gjennom hele dalen. Jeg ser ingen som vil regulere dette.
Turistforeningen er ikke like enige: DNT går mot catskiing i Norge
Ja til å sette strenge krav. Både traseer opp og ned må forhåndsgodkjennes. Det må brukes kvalifisert personell. Det må foreligge en plan for hva som skjer med når noen blir skadet. Flere instanser kommenterer til lovforslaget at de ser på eventuelle personskade som problem. Jeg tror at OM du skader deg, har du større sjanse til å få god hjelp om du er i følge med kvalifisert personell som kan gi deg god hjelp, har god kommunikasjon med redningstjenester og som har en varm tråkkemaskin rett ved. Du har en mye bedre sjanse da enn om du og en kompis kjører o pist på egen hånd og noe skjer.
Les også denne saken: Skeptisk til catskiing på Sørlandet
Ja til å følge prosessen videre. Miljødirektoratet skal gi en tilråding til departementet innen 1. mars 2016. Deretter vil Miljødepartementet vil vurdere høringsuttalelsene og tilrådning. Dersom det besluttes å fremme et lovendringsforslag for Stortinget vil dette tidligst kunne skje våren 2016.
Ja til å fortsette å gå på topptur. Det er egenproduserte høydemeter som ligger redaksjonen i Fri Flyt aller nærmest. Det kommer vi ikke til å slutte med. Men å kunne samlet en gjeng gode venner i en tråkkemaskin i ei skogsli i Norge, blitt vegledet av kyndig personell og hatt en fantastisk catski-dag i Norge?
Ja!
