Polarkulden har gjort sitt inntog også her i nord. Med korte dager ble helgens turer lagt til Narvikområdet hvor Novatind (1211 moh) og Rivtind (1452 moh) skulle bestiges. Begge tilhører kategorien alpine topper som krever klatring letteste vei til topps.
Novatind har sannsynligvis ikke hatt mange vinterbesøk,om noen i det hele tatt mens Rivtind er en litt mer vanlig topptur for Narvikinger.
Se stort bildegalleri nederst i saken!
Begge toppene ble førstebesteget på 1940-tallet av Trygve Romsloe med flere.
LES OGSÅ: Pudderfest på Kjostind
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Novatind
Julia Fieler og Kjersti Hervik ble med undertegnede til Novatind med sånn passe tidlig avmarsj fra Skoddebergvatnet nær Grovfjord. Lett og fint opp til starten på selve tinden hvor skiene ble satt igjen og stegjern/øks ble tatt frem.
For min del ble det kun isøkser da mine nyinnkjøpte stegjern ikke var dynafitkompatible. Likevel gikk det nå på ett vis oppover hardskaren/isen til vi nådde den ca 30 meter høye veggen som ledet til toppvarden.Den var dekket av is og det gjorde det greit å klyveklatre opp uten noen form for sikring selv om det skal innrømmes at stegjern kanskje hadde vært en fordel..Fantastisk utsikt fra toppen, og vi kunne såvidt se Rivtind stikke opp i horisonten mot øst.
Ned ble det en kort rapell pluss litt nedklatring før returen til skiene forløp uten dramatikk. Pudderkjøring nedover skogen var en fin bonus og ga en standsmessig avslutning på dagen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
LES OGSÅ: Nordmann først på Storen?
Rivtind
Neste dag satte vi kursen mot Rivtind, og gikk inn via Stormyra. Christian Dramsdahl og brødrene Eivind & Sondre Jacobsen ble med mens Julia måtte returnere sørover. Iskaldt innover myra, og alle var rimelig glade for at at kroppstemperaturen økte i takt med stigningsprosenten. Like før toppen måtte skiene på sekken igjen og de siste høydemeterene var like dryge som jeg husket fra forrige tur dit i september 2015.
Toppen av Rivtind er en pinakkel på ca 40 høydemeter. Normalruten går opp via en kamin og ett opptak til toppvarden. Siden jeg hadde besøkt toppen før ville jeg prøve en ny rute, mens brødrene valgte standardruta. Fant ett dieder som jeg fulgte til topps via en slags spiralrute. Bratt og fin klatring, men fikk ikke sikret i det hele tatt så det var relativt greit å plante isøksa i toppskavlen og bakse meg til topps.
Eivind toppet ut akkurat samtidig, og vi sikret opp de andre før toppbildet ble foreviget. Dette var forøvrig også dagen for de gode samtalene:
"Har du rappellert før?
Ehh, ikkje så mykje..
Det vil si nei?Det vil vel sei næi..."
"Får du sikra nokka? Hæ? Får du sikra nokka??
Nææææi... "
Dytter litt mer snø over øksene som fungerer som standplass"
Vi fikk endel tid til overs etter å ha kommet ned fra hovedtoppen og benyttet anledningen til å stikke oppom de andre pinnaklene som danner en slags tanngard. Etter mye fotografering begynte mørket å sige på og det var best å komme seg ned.
Helt grei skikjøring ned til Stormyra før vi staket oss ut til iskalde biler, superfornøyde etter to flotte dager på tur.
Signar skriver til vanlig blogg på Alpin Klatring, som du kan lese her.
LES OGSÅ: Klassikeren: Rjukanfossen
LES OGSÅ: Inspirasjon til din neste klatretur
