Norges Geotekniske Institutt (NGI) mottar årlig tre millioner kroner til snøskredforskning, og det er fra denne potten pengene til skredrapportene kommer. NGI avvikler nå arbeidet med rapportene på grunn av pengemangel –og bevilgningene øker ikke i år.
LES OGSÅ: Krever skredrapportene tilbake
– Søkte for sent
– NGI har en øremerket bevilgning til snøskredforskning på 3 millioner kroner for 2015 over NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat, journ. anm.) sitt budsjett. NGI søkte 29. august 2014 om en økning til fire millioner kroner. Brevet kom for sent til å kunne bli vurdert i arbeidet med budsjettet for 2015. Problemstillingen knyttet til utarbeidelse av rapporter etter dødsulykker var for øvrig ikke nevnt i søknaden, sier kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i Olje- og energidepartementet.
Om det er aktuelt å øke støtten neste år –for å gjenoppta arbeidet med skredrapportene- vil ikke departementet avsløre.
– Neste års budsjett kommenteres ikke før fremleggelsen, sier Smith-Isaksen.
LES OGSÅ: KOMMENTAR: Blir det færre snøskredulykker av skredvarsling og offentlig satsing?
– Støtten betydelig redusert
I 2014-søknaden fra NGI kommer det fram at summen på tre millioner kroner ikke har økt siden 2011, men vært oppe på 3,5 millioner tidligere.
– Gitt den kostnadsøkningen i denne perioden, er tilskuddet i realiteten nært halvert siden 1994, og NGI bruker derfor betydelige egne midler på snøskredforskningen. Snøskredforskning er et nasjonalt anliggende som koster samfunnet mye. Siden 2009 har snøskred tatt mellom 7 og 10 liv hver vinter, i tillegg til at snøskred fører til stenging av vei og jernbane og andre problemer for norsk infrastruktur, skriver NGI i søknaden.
Prioriterer forskning
Anders Solheim, leder for Naturfare-avdelingen i NGI, sier at de ikke lenger kan bruke penger på skredrapportene, fordi de har begrenset forskningsmessig verdi. Forskning er NGIs hovedoppgave.
– Ulykkesrapporteringen har tatt en stadig større andel av den samlede bevilgningen de siste årene, noe som fører til redusert forskningsaktivitet. Ulykkesrapporteringen i seg selv er viktig for mange, men har i praksis begrenset forskningsmessig verdi. NGI har derfor valgt å nedprioritere denne rapporteringen. Forskjellen fra tidligere er at NGI ikke lenger befarer snøskred kun fordi de er ulykkesskred, samt at vi ikke lenger vil bruke sårt tiltrengte forskningsmidler til å utarbeide ulykkesrapporter. Dog er det viktig å presisere at NGI absolutt er villige til å fortsette arbeidet med befaringer og rapportering etter dødsulykker i snøskred, og at vi har all ekspertisen som behøves til dette blant vår snøskredgruppe på 10 personer. Imidlertid må en slik aktivitet finansieres separat, og ikke gå på bekostning av snøskredforskningen.
