Av: Mikal Olsen Lerøen og Hans Petter Hval
Sean Pettit har parkert bobilen sin utenfor kinoen. Tanner Hall har tatt med seg reggeamannen Cali-P fra Sveits og Jamaicia. Og IF3 har funnet frem 35 av de beste av årets skifilmer. Velkommen til International Freeskier Festival 2011.
Fri flyt er en pyse
Fri Flyt er akkurat blitt kalt en pyse av Tanner Hall. Ikke fordi vi ikke tømte et øl-telt i én slurk, eller ville røyke hele Jamaica. Men fordi vi ikke orket å være med å trene i morges. Velkommen til skifilmenes Cannes-festival.
Alle stjerner har rett på en trailer
Morgenkaffe på et usedvanlig low profile, high brow funkishotell, midt i Montreal. Eller hvor som helst i Montreal for alt jeg vet. Vi har ikke sett mer enn den gamle slitte operaaktige kinoen alle filmene vises i, og stripen med asfalt bort til hotell Opus. Men vi har sett svært mange av dem som betyr noe i amerikansk skifilm. Alle går på de samme visningene. Alle bor på samme hotell. Alle untatt Sean Pettit altså, som har parkert bobilen sin rett utenfor kinoen.
Norsk stjerneregissør får ny frisyre. Hele tiden
Det er helt sinnsykt å se skifilmer sammen med 400 blodfans og utøvere. Jubelen, tilropene og applausen for de forskjellige kjørerne er helt vill. Level-1 var fredagens høydepunkt for store t-skjorter og skyggeluer. VI gikk glipp av Chaoz Productions, men puster lettet ut for den kommer nemlig med Fri Flyt senere i høst. Parker White viste frem alt. Switch tailfirst på railen, til høye klipper på fjellet. Dette er det råeste publikum siden folk i Oslo så kongen komme hjem i Førtifem. Lørdagens avslutning er norsk. Det er forståelig at skifilmregissøren Filip Christensen sitter i hotellobbyen og river på seg en ny hårfrisyre hvert femte minutt. Han er nemlig plukket ut til det ærefulle oppdraget å avslutte festivalen. Det vil altså si at hans nyeste film er den siste filmen som vises før årets priser deles ut. Som en av kun tre europeiske filmer totalt på festivalen.
– Publikum her er sinnsyke, men jeg er dritnervøs for hva de vil si om norske kjørere, i norsk natur, på norsk. Sier en preget Filip Christensen. Timer før prisene skal deles ut.
Elvis has left the hoppkant
Formiddagsvisningen lørdag er variert og med innslag av overraskelser. 4bi9 høstet som vanlig applaus fra capser og hettegensere i salen. På et ganske dårlig sendetisdpunkt var det mer eller mindre fullt i salen. Og så var det Weight. Fra Stept Productions. Makan. Dette var bra og overraskende greier. Med blant annet en skikkelig drøy Martini og Clayton Villa med på laget.
Så var det europeerne sin tur. Nothing Else Matters fra Legs of Steel, imponerer med et rendyrket rocket musikkspor som kler utøvere som drar på. Fantastisk gjennomtenkte bildesekvenser gjør det vått på setet. Så kommer scenen som setter spikeren i kisten. Vår egen Elvis Harsheim har akkurat forlatt hoppkanten i det 13 kjørere flyr samtidig gjennom luften. Regi, Andre Nutini.
Storfilmene kommer på rekke og rad og vi rekker så vidt å børste bort snø fra brillene før de kanadiske moroklumpene i Voleurz viser oss det beste fra Canada. Og sitt svar på OL, nemlig The Volympics. Imponerende rattkjelkeøvelse. Heiberg bør ta en titt på dette.
Og så er det klart for Poorboyz Productions. Filmselskapet som har vært med i en mannsalder men som må sies å ha skuffet noe de siste årene. I år er de imidlertid tilbake, og flesker til med en meget bra film – full av store prestasjoner. Sammy Carlson, Dane Tudor og L.J Strenio leverer knallgode parter. Og Simon da. Som til slutt kommer seg gjennom den minimalistiske pipen Red Bull har bygget til han.
Kål i kulissene
Det nærmer seg Field-premiere og i kulissene stresser Filip Christensen med å eksportere ut en versjon som ikke lagger. Filmen fra Lørenskog er i FOR bra kvalitet for vegg-til-vegg-teppe-kinosalen i Montreal. Men dette vet vi ikke noe om. Enda. Nå er det Matchstick Productions sin tur. Og for en start. Richard Permin og Sean Pettit er verdens beste venner og verdens beste til å kjøre i pudder og det er nesten så hyggelig at vi holder hverandre i hendene. Og de holder det gående i 75 minutter. Oppskriftmessig flott og hissig. Colby West er fortsatt morsom.
Blodig søta bror
Så. Siste film på hovedvisningsdagen. Det er klart for Field Productions. Filip takker for at han fikk lov å vise filmen sin til slutt, rett før prisutdelingen, og håper samtidig at han er verdig pole position. Jesper Tjäder åpner showet. 16-åringen fra søta bror er så god på ski at det bare er å ta av seg hatten. Sammen med Even Sigstad gjør de kål på det som er av bratte rekkverk i byen. I 50 minutter fortsetter Being There å levere fantastiske bilder fra norsk natur og kjekk ungdom i fri utfoldelse, fra Lofoten i nord til Japan i øst og Stranda, da. Pizzabygda får sin andel reklamefilm når PK Hunder, Tom Wallisch, Russ Henshaw, Jesper Tjäder og Aleksander Aurdal kjører to gigantiske hopp i linje med helikopteret på slep. Sistnevnte hardhaus får skulderen ut av ledd i første akt, men kommer tilbake i tredje periode og gjør de største triksene han har i boka. Play off. Icing. Hvor kom pucken fra og Aleksander er verdens sterkeste mann.
– Field har verdens tøffeste helishots, sa Tom Wallisch fra scenen før filmen og vi nikker samtykkende.
Publikum roper når Tom er på lerretet, eller når Even eller PK gjør ting bare de kan og det er rett og slett en liten 17.mai-følelse i kinosalen. Til slutt setter Aleks switch dobbel misty 1260 og rulleteksten dytter magiske Fonna-bilder ut i evigheten.
Svett Transvestitt stjeler showet
Prisutdelingen ble utsatt fordi en eller annen veltrent, wrestlingbrun dame ville selge et treningsprodukt som hun tvang to kvinnelige utøvere, blant andre Åsne S. Turski og ei anna skreppe, til å teste ut på scenen. Og jeg kødder ikke; det hele sluttet ikke før en transvestitt (Ian Cosco aka Chug Life i forkledning) kom på scenen og tvang seg til å teste ut dette treningsproduktet. Det så ikke pent ut.
Family Vacations vant ett eller annet. Som de ikke kom for å ta i mot.
Noe som førte til at noen andre drakk øl på scenen fra en slalomstøvel. Og så fikk noen pris for beste foto innen amatørfilm. Men den ble delt ut til Field production. Noe som førte til at Filip fikk puls, applaus og satt seg igjen. Før Frozen Yogurt fikk den. Eller ikke. Jeg har ikke sett mer på tåkete show siden Morten Harket lot seg direkteintervjue på TV2 Absolutt underholdning. Natten kan bli lang.
Fri Flyt pays back
11 priser senere kan jeg slå fast at dette er den dårligste prisutdelingen jeg har vært med siden Kenneth nøs en snus i trynet mitt i utdrikningslaget sitt i 2006. Sean Pettit avslutter kvelden med sitt Rockerparty. Og en ting til slutt. Hvem er det som må trå til når Tanner Hall finner ut at bankkortet hans ikke virker i Canada. Nei, da er det jo Fri Flyt da.
Right back at ya.
IF3 2011 PALMS (PRISER)
Best webisode : Travelling Circus “Get in the van”
Best cinematography AM: NSF Production “Frozen Yogourt”
Best AM Film : NSF Production “Frozen Yogourt”
Most Innovative Visual FX : Sherpas Cinema “All I Can”
Best documentary : Sherpas Cinema “All I Can”
Best Jib Movie : Stept Productions “Weight”
Best Editing - Open category : Level 1 Productions “After Dark”
Rookie of the year: Jesper Tjäder
Best female performance: Ingrid Backstrom
Best Soundtrack : Teton Gravity “One for the road”
Best cinematography : Sweetgrass Productions “Solitaire”
Best film: Poor Boyz “The Grand Bizarre”
