På sine smale og korte Head parkski kjørte Robin linjer i Lyngsalpene som står seg godt den dag i dag –og han hadde mer eller mindre fast plass foran kameraet til folk som Mattias Fredriksson, Endre Løvaas og den smålegendariske filmskaperen Henrik Rostrup.
– Hvor er du nå Robin? (Geografisk, i livet og sånn ellers.)
– Etter fem gode år i Trondheim, flytta jeg for to år siden hjem til Narvik og har etablert meg her. Er akkurat blitt nybakt far til en sju dager gammel gutt, og jeg jobber for LBO offshore. Jeg flytta til Trondheim da samboeren min begynte på skole. Jeg hadde fra før av masse venner boende i byen, og jobbet turnus hvor jeg har reist rundt hele landet, så Trondheim ble et sentralt bosted for meg da.
– Når slutta du å kjøre ski?
– Jeg valgte å legge opp min aktive karriere som skikjører i 2005.
– Hvorfor?
– Etter at jeg røk korsbåndet i 2003 brukte jeg cirka to år på å komme i gang igjen. Smerter og plager i kneet, samt mangel på nok motivasjon gjorde at jeg ble hengende bak, og klarte ikke å følge utviklingen på det nivået jeg selv ønsket, gjorde at jeg etter endt sesong i 2005 valgte å slutte.
– Hva var det siste du gjorde på ski som du var spesielt fornøyd med?
– Etter ti år er det litt vanskelig å konkret huske det siste jeg var spesielt fornøyd med. Men jeg sitter med utrolig mange gode minner. Jeg er også i helhet fornøyd med å ha vært med å dra i gang jibbesirkuset i Norge helt i startfasen å bidratt til utvikling og motivasjon til andre.
HUCK: De færreste har kjørt så hissige linjer på parkski som Robin Fagerli. Her herjer han i Vail i Colorado. Foto: Endre Løvaas
– Følger du med på skiscenen fortsatt? Hvem imponerer deg mest?
– Jeg følger til dels med på scenen i dag, men er ikke på langt nær så oppdatert som jeg kunne vært. Jeg er veldig imponert over de norske og svenske gutta som er med å dominere sporten i dag. Jesper Tjäder er RÅ.
– Har du planer om et comeback?
– Definitivt ikke. Skiglede for meg i dag involverer ikke konkurranse og fotografering eller filming. Det er å få mest mulig ut av de gode dagene.
I DAG: Dette er første –og dessverre muligens siste- gang du får se et bilde av en skikjørende Robin Fagerli som er tatt med mobiltelefon. Bildet ble knipsa i Narvik sist vinter.
– Hvem pusher om sporten om dagen?
– Vil egentlig si at alle som driver på et høyt nivå i dag er med og pusher sporten. Men ser klipp og snutter fra alle kanter både fra proffe og vanlige skikjører som prøver nye ting, nye varianter, går større og høyere hele tiden. En kunne ikke forestille seg dette nivået da jeg kjørte aktivt for fullt for 10-12 år siden.
– Hvis du skulle se én skifilm i høst: Hvilken? Og hvorfor?
– Er ikke helt oppdatert på hva som kommer av filmer i år. Får kjøre en reprise på Supervention, for den syntes jeg var gjennomført bra! Regner eller med at Matchstick, Poorboyz og Teton Gravity kommer med gode filmer som vanlig.
– Hva savner du mest med å være profilert skikjører?
– Jeg savner mest å få muligheten til å kjøre på alle de feteste fjellene, parkene og hoppene som man får mulighet til å kjøre som profilert utøver.
SKIPROFIL: Robin Fagerli poserer for fotografen i Mayrhofen en gang tidlig på 2000-tallet. Da var korsbåndet i orden og skikarrieren på vei opp.
LYNGEN: Robin med dunjakke, pannebånd, safetygrab og parkski på filmshoot med Matchstick Productions i Lyngsalpene i 2003. Foto: Endre Løvaas
