Nå kjører eks-jibbestjerna fra Oslo motorsykkel i California. Men hva driver han med der?
– Hvor er du nå Elvis? (Geografisk, i livet og sånn ellers.)
– For tiden befinner jeg meg på vestkysten i California, i en nydelig by som heter San Francisco. Hit flyttet jeg for to år siden, da jeg bestemte meg for å gjøre noe helt annet med livet mitt, enn å jakte på en skikarriere jeg ikke helt klarte å oppnå. Etter at jeg valgte gi meg, bestemte jeg meg for å skaffe meg en utdanning, og det er det jeg bruker tiden på her, ved University of San Francisco.
LES OGSÅ: Hvor er du nå Ole Mustad?
– Når slutta du å kjøre ski?
– Sesongen 2012 ble min siste vinter med twintipkjøring på fulltid. Jeg hadde bestemt meg før sesongen at jeg skulle gi det et siste forsøk, men dersom ikke ting gikk helt veien ville jeg jakte på en annen karriere.
PÅ TUR: Elvis (til høyre) på motorsykkeltur sammen med Olav Stubberud. Foto: Privat
– Hvorfor?
– En stor grunn var rett og slett at jeg ikke var god nok. Jeg har drevet med konkurranserelaterte ting siden jeg var en liten mygg, og jeg liker være best. Da jeg skjønte at jeg hadde nådd min limit som en middels norsk ski proff, bestemte jeg meg for å gi meg der. Jeg elsket å kjøre twintip, men jeg tenkte selv at det var på tide å gi slipp på drømmen å heller begynne finne på noe som jeg kunne leve av ta alderen ville tvunget meg ut av parken. Forandring fryder, og jeg syns selv jeg lever en bedre hverdag nå, enn da jeg kjørte ski.
– Hvem var heltene/ forbildene dine da du var på høyden?
– Da jeg begynte husker jeg godt at jeg fikk skifilmen «The Scanners» av pappa. Da var det Jon Olsson og Tanner Hall som imponerte meg mest, og som alltid har vært mine forbilder. Jon Olsson er en unik kar, både i og utenfor skibakken, og hans måte å gi 110% i hva han enn velger å delta i inspirerer meg veldig.
– Hvem kjørte du mest sammen med?
– Det ble mange timer med de gode gamle Heminggutta. Vi har alltid vært et solid crew i Tryvann, og twintip har vært stor del av livet vårt. Etter hvert som nivået og seriøsiteten på skikjøringen min utviklet seg ble det mange bra turer rundt om i verden med kjørere som Aleksander Aurdal, Fridtjof Fredricsson, Klaus Finne, PK Hunder med flere. Mye bra karer som fortsatt leverer i skisporten, noe som er gøy å se. Også blir man jo stolt når kompisene kjører finale i OL!
LES OGSÅ: Hvor er du nå Stian BB?
GAMMELJOBBEN: På film- og fotoshoot på svære hopp i Alpene. Foto: Privat
– Hva var det siste du gjorde på ski som du var spesielt fornøyd med?
– Jeg syns det er vanskelig å velge ut en siste ting. Jeg syns selv jeg har oppnådd mye ting med ski på beina som jeg er stolt av, både i og utenfor konkurranser. Men den følelsen som jeg savner, er å sette et triks man har tenkt mye på, men som også har skremt deg. Ettersom gutta nå begynner gjøre trippelflips vil jeg tro det er mye frykt som går igjennom kroppene deres, men likevel slenger de seg ut i det. Det er sjukt, og veldig imponerende! Er sjukt glad jeg ga meg før trippels ble en greie, haha!
– Følger du med på skiscenen fortsatt? Hvem imponerer deg mest?
– Jeg følger med, men bare på de norske gutta. Det er de jeg har reist rundt med, vi har vært et lag og det er de gutta jeg hypp på å se på toppen. Jeg har aldri vært så utrolig ivrig på å følge med på hele skiscenen, med det mener jeg at jeg aldri satt etter bakken å sjekket ut ski edits og sånt. Jeg likte godt å drive med andre ting da jeg var hjemme fra bakken, å holde skikjøringen i fjellet å ikke på benkene da jeg løp til en restauranten. Med det sagt syns jeg det er gøy å se hvor langt Øystein Bråten har kommet. Jeg husker første gang jeg så han kjøre ski, å tenkte han der kommer til å bli stor. Øystein har en skiglede jeg tror nesten ingen er i nærheten av, i tillegg har han et talent som er unikt, men han topper det hele med en vilje om å nå langt.
– Har du planer om et comeback?
– Nei jeg har ikke noe planer om det. Trives med det livet jeg lever nå. Har mange gode minner fra skikarrieren min, men savner det ikke. Skikjøringen er noe jeg vil ha glede av resten av livet, men ikke som en jobb.
FERDIG: Elvis er ikke ferdig med å kjøre ski, men livet som skiproff er over.
– Hvem pusher om sporten om dagen?
– Det er vanskelig å si for jeg følger ikke så godt med. Jeg tror sporten blir pusha av alle gutta som deltar, sånn føler jeg alltid at det har vært. Er bare snakk om hvem som tør å være prøvekaninen, men den kaninen er det ikke bar en skikjører som tar ansvar for å være. Gutta pusher hverandre og det skal bli spennende å se hvor mye lenger freestyle-skikjøringen kan pushes. Jeg tror det vil nå et tak på hvor stort hopp kan bygges, noe som vil sette en grense på hvor mye tid utøverne har til å utføre triks. Derfor tror jeg skisporten vil gå inn i en mer teknisk fase både på rails og hopp. Dommerne i konkurranser sitter på utrolig mye makt, å utøverne velger som regel å gå etter triksa de vet de får høyest score for. Gode gamle dobbel 10 nose mute er et godt eksempel på det. Så om dommerne klarer verdsette teknikk mer enn å bare se etter nye triks som quadruples, tror jeg sporten kan få leve et lengre liv. Nå har jeg skrevet meg bort på dypt hav, men poenget mitt er at dommerne i konkurranser er med på å pushe sporten, kanskje mer enn utøverne selv, i hvert fall når det kommer til konkurransedelen av sporten.
– Hvilken skifilm er tidenes beste?
– Det syns jeg blir et vanskelig spørsmål. Jeg må si jeg er mer imponert over snowboardfilmer, og da spesielt filmene til Travis Rice. Jeg har gode minner fra The Scanners og Teddybear Crisis, men syns skifilmer ofte har hatt litt for mye ski fra start til slutt, å ikke nok av hva som foregår rundt.
SOMMER: Herjing i Oslo sist sommer. Foto: Privat
– Hvis du skulle se én skifilm i høst: Hvilken? Og hvorfor?
– Om jeg skulle sett en skifilm ville det nok blitt What A Crazy Way To Spend a Year. Det er en skifilm Kasper Häggstrom lagde da vi dro i Tryvann for å shredde ski, men null anelse om at vi skulle prøve skaffe levebrød av skikjøringen. Jeg har mange gode minner fra denne tiden, å er sikker på at jeg hadde vekket opp ende flere om jeg hadde sett den igjen.
– Hva savner du mest med å være profilert skikjører?
– Det er definitivt å reise rundt i verden med ingen anelse om hvordan det ser ut dit du skal. Ta togene rundt i Alpene og sove på skifergulvene på flyplassen har virkelig skapt minner jeg sent vil glemme. Livsstilen vil levde var vanskelig å gi slipp på, samtidig som jeg ikke savner den «proffe» biten av det. Det du får se, oppleve og menneske du får treffe er det jeg savner. Jeg tenkte ofte på hvor synd det er at jeg ikke har vært flinkere på å oppleve de stedene jeg har vært bedre, men bare holdt meg i parken. Uansett er jeg veldig takknemlig for å få reist til så mange land, og hatt muligheten til se så mange forskjellige deler av verden i en så ung alder.
Se flere bilder av Elvis Harsheim i galleriet under!
