– Hvor er du nå Christoffer? (Geografisk, i livet og sånn ellers.)
– For øyeblikket bor og jobber jeg i Bergen. Her har jeg jobbet ett år som lærer og to år som SFO-leder, men per dags dato jobber jeg som rådgiver hos NAV. Til vanlig består dagene av jobbing for deretter som regel å gjøre 1 av 2 ting, disse er klatring og skating. Jeg har skatet av og på siden jeg startet på ungdomsskolen. Den siste tiden har jeg begynt å skate igjen, cirka to ganger i uka med blant annet Patrik Søreide, som jeg i starten av twintipkarrieren i Norge kjørte på team med hos min første sponsor Salomon. For rundt to måneder siden røk jeg leddbåndene i ankelen på skateboard, så det har blitt en ufrivillig pause. Klatring plukket jeg opp etter jeg flyttet fra Sogndal til Bergen. Dette ble en sport som til dels tok over for skikjøring da det er lite med hopp verdt å kjøre på i bergensområdet. Svigers har hytte på Kvamskogen så selv om det ikke blir så mye hopping, får jeg i hvert fall gått en del på turski og langrenn. Var aldri noen stor fan av langrenn da jeg var liten, men har faktisk fått litt sansen for det nå. Kanskje er det Northugs vinnende personlighet som har gjort det mer spennende, hehe.
TREER PÅ FONNA: Christoffer Melhus har aldri vært kjent for dårlig stil. Her beviser han hvorfor på Folgefonna en gang tidlig på 2000-tallet.
– Når slutta du å kjøre ski?
– Har aldri egentlig sluttet med ski, det ble bare vanskeligere å få det til da jeg flyttet fra Sogndal til Bergen for 3 1/2 år siden. Konkurransedelen sluttet jeg vel seriøst med for en god del år siden, selv om det ble noen lokale i Sogndal helt mot slutten mens jeg bodde der. Må vel ha vært rundt 2007 en gang jeg ga meg på det seriøse plan. Etter det har det blitt mer kjøring for egen moro med gamle kamerater. Prøver jo å holde gamle egenskaper ved like selv om det er blitt vanskeligere når jeg nå bor i Bergen.
– Hvorfor slutta du?
– Grunnen var vel så enkel som at jeg begynte å bli eldre. Selv om ønsket var der for å fortsette, så ville jeg ikke bli 40 år uten utdanning eller jobb på bar bakke. Noen dager ønsker man at man holdt på et par år ekstra, andre dager tenker man at man kanskje ga seg på riktig tid. Problemet mitt hovedsakelig var vel at jeg var litt for fornøyd med bare å kunne reise rundt å kose meg med å stå på ski, pushet aldri nok etter sponsorer og det å være overalt på de riktige plassene. Var absolutt ikke flink nok til å markedsføre meg selv på noen måte. En annen grunn var vel kanskje at jeg likte meg best med de gutta jeg kjente og likte å kjøre med som Erik Naess, Andreas Disch, Christoffer Gjerde m.m. Må også rette en stor takk der til alle gutta som bor i Hemsedal som jeg fikk bo gratis hos og trene med når som helst, spesiell takk der går til Jørgen Heje (Jogi) som alltid hadde en seng eller sofa til overs.
– Hva var det siste du gjorde på ski som du var spesielt fornøyd med?
– Det må være nå i sommer på Ekstremsportveko da jeg gjorde cork 7 med dobbel nose. Samt to år tidligere da jeg fant ut jeg fortsatt klarte å sette switch 10 octograb og switch rodeo 9 tail. Målet er å sette alle disse triksene igjen i vinter, da jeg etter Ekstremsportveko bestemte meg for å kjøpte nye Line ski både til backcountry- og til parkkjøring.
LES OGSÅ: Galskapen i Vangsvatnet
I SOMMER: Christoffer står klar med vinsjen under Ekstremsportveko på Voss sist sommer. Foto: Tore Meirik
– Følger du med på skiscenen fortsatt? Hvem imponerer deg mest?
– Jeg følger fortsatt med, men ikke så mye som jeg gjorde før. Er nok fortsatt mest imponert av Candide Thovex som holder det gående på høyt nivå. Han har siden sportens morgen hatt et vanvittig talent og vært stort delaktig i å presse sporten mot hva den er per dags dato. Er også imponert av hva Andreas Håtveit har fått til i løpet av årene. I starten av hans karriere var han av og til rotete i stilen sin, men man kan tydelig se at det ble luket vekk fort. Mulig han ble pushet og lærte av oss i starten, men etterhvert var det definitivt jeg som plukket opp ting fra han samt ble pushet av han til å prøve nye ting. Hadde mange gode sessions på Folgefonna med han og Anders Backe.
– Hva er høydepunktene fra karrieren din?
– Årene rundt 2006 var vel min «storhetstid». Jeg var i semifinale i US Open i pipe der jeg hadde kommet til finale om jeg hadde vært i det andre heatet. Jeg kom til finalen i X Games kvaliken i Breckenridge, men knuste muskelputen i hælen i slopestyle da jeg overhoppet på det andre hoppet. Corey Vanular, som jeg var cirka 0,5 poeng bak i semifinalen, kvalifiserte seg vel til X Games der med 2. eller 3. plass av 5-6 som gikk videre med samme run som i semifinalen. Hadde jeg kjørt likt som i semi hadde jeg mest sannsynlig kvalifisert meg videre, men sånn er livet. Burde kanskje droppet slopestylen da jeg definitivt var best i pipe, men sånn fungerte ikke konkurranseinstinktet mitt dessverre. Angret som pokker på det etterpå, men det hjelper lite å gråte over spilt melk etter du har driti deg ut. Var vel rundt der jeg kjørte et par World Cup i halfpipe også, men klarte alltid å rote til et av de siste triksene i heatene.
– Hva med skifilm?
– Min beste skifilm-innsats må være vel ha vært The Scanners om jeg husker riktig, begynner å bli en stund siden den tid nå. Ikke mye jeg husker fra den filmen, annet en at jeg vel var den første på norsk på skifilm som gappet en kinkrail med switch 2. Men på den annen side kan det hende jeg blander med filmen som kom ut året før.
KLASSIKER: Railsekvens fra den tida da det var tøft å drasse med seg rails utafor løypene.
– Har du planer om et comeback?
– Det blir det vel dårlig med det hva konkurranse gjelder i hvert fall, men med to par nye ski er planene store for å få kjørt litt mer på ski i år. Må teste ut hvor mye man kan presse den gamle kroppen til å tåle. Hadde vært artig å prøvd en eller annen dobbel, men vi får se om det lar seg gjøre. Ellers gleder jeg meg også til å prøve ut de nye Pollard-skiene jeg har kjøpt i pudder.
– Hvem pusher om sporten om dagen?
– Jeg må vel nevne Henrik Harlaut som min favoritt i parken. Ellers syntes jeg Candide Thovex og Eric Pollard fortsatt pusher og imponerer stort utenfor parken.
– Hvilken skifilm er tidenes beste?
– Det er vanskelig å kåre, men for min del kom hele min fra filmen 13, som var Poor Boyz første film. Ellers står Eric Ibergs Royalty og Stereotype høyt på listen min. De var litt annerledes enn de andre filmene med utrolig mye chill musikk.
HIP PÅ FONNA: Og en deilig tailgrab signert Christoffer Melhus. Foto: Espen Lystad
– Hvis du skulle se én skifilm i høst: Hvilken?
– Det måtte nok bli en av de gode gamle. Fikk plutselig et veldig ønske om å se de to nevnte fra Eric Iberg da jeg har kjørt med å kjente en del av de som var med der. Ellers blir det nok en av de gamle norske med gamlegutta jeg startet med.
– Hva savner du mest med å være profilert skikjører?
– Å kunne ta dagene som de kommer. Kose seg med venner på fjellet da andre satt på jobb og gjorde «kjipe» ting. Vi lo godt av det mange ganger i heisen. Ellers var det aldri dumt at man stort sett aldri hadde behov for å kjøpe noe, da alt datt ned i fanget ditt gratis. Har hatt mange sponsorer opp gjennom, og må rette en takk til disse.
Se flere bilder av Christoffer i galleriet under!
