– Yihaa!
– This is sooo good!
Folk jublet om kapp på det kanadiske skistedet Whitewater da snøen endelig kom.
Mens desember og januar var fantastisk, har februar vært en ganske snøfattig måned i British Columbia vest i Canada. Noen centimeter har falt her og der, men det store dumpet har ikke kommet. Men mandag formiddag begynte det å snø tett i de skogkledde fjellene rundt westernbyene Nelson og Rossland.
Fri Flyt satte kursen mot Whitewater, et bittelite skisted med to heiser, men viktigere: Et av stedene som vanligvis får aller mest snø når det faller nedbør over British Columbia. Gjennomsnittlig snøfall er ti meter i året.
På morgenkvisten lå 30 usporede centimeter og ventet. Siden det var tirsdag, trodde vi kanskje vi skulle få ha snøen litt for oss selv, men det viste seg at entusiasmen var minst like stor hos de lokale ski- og brettkjørerne som hos oss langveisfarende pudderpilegrimer.
De mest erfarne av de lokale pudderjegerne stilte seg i kø foran de tilårskomne stolheisene en time før de begynte å frakte folk opp. Litt seinere dukket de interasjonale frikjøringsstjernene Henrik Windtstedt, JP Auclair og TJ Schiller opp. Alle hadde vært på fotoshoot i nærheten og hadde fått tips om at Whitewater var stedet å dra.
TJ Schiller var dagens mest uheldige. Da de første dro opp med heisen satt han i kaféen og ventet på skiene sine, fordi en teamkamerat hadde kjørt seg fast på vei opp til bakken. Etterpå skadet han ankelen sin, slik at han risikerer å måtte holde seg borte fra skikjøring en stund framover.
Men alle vi andre storkoste oss i denne tirsdagen. Whitewater imponerer ikke på papiret, med to tilårskomne stolheiser og under 500 meter høydeforskjell i heisanlegget. Slike ting tørre fakta blir uinteressante når du setter utfor bratte skogslier dyp pudder.
