Høstens beste høydepunkt?

 Jeg tjuvstartet sesongen i Sør-Amerika og fikk kjørt ski alle 12 månedene.

Rett etter hjemkomst var sesongen i gang,  med bortimot en meter pudder på Store Kjostinden i Lyngen. I November flyttet jeg ned til Trondheim igjen (etter 2,5 år i Tromsø), og det tok ikke lange tiden til vi kjørte helt uvirkelige forhold i Øksendalen. Det så virkelig ikke ut til å stoppe, fordi helgen etter var Strandafjellet nedsnødd som det kunne vært mars.

HELÅRS: Robert Pallin Aaring kjørte ski hver eneste av årets tolv måneder. Foto: Tore Meirik

På nyttårsaften booka jeg billett til Chamonix etter å sett den sykeste værmeldingen. Jeg dro ned dagen etter med håp om japantendenser. Jeg fikk et par gode dager i Avoriaz, men mildværet gikk etter hvert helt opp til 2500 meter og vi måtte innse at det aldri kom til å bli som i Japan. Siste dagen teama vi opp med Asbjørn Eggebø Næss. Det var bluebird, men dessverre hørselsvernføre. Heldigvis tok sola litt og vi begynte å bygge kickers i La Flegere. Plutselig var vi et stort crew med blant annet Asbjørn, Flo Bastien, Sebastien Varlet og Collet-brødrene. Ja, faktisk så dukka Johan Wildhagen med venner opp også. Det ble høy dra-på-faktor og brede smil. Jeg vil kanskje ikke si at det var den beste dagen rent kjøremessig, men i og med at forventningene var så lave var det den desidert artigste. 

Tre uker senere, dro jeg nok en gang ned til Chamonix. Jeg husker spesielt en dag veldig godt. Jeg og Florent (han jeg er så heldig å få bo gratis til) hadde planlagt å sove litt utpå i og med at vi hadde pumpa pudder i Avoriaz dagen før og at det meldte litt grått i fra morgenen av. Jeg syntes det var overraskende lyst på rommet mitt og bestemte meg for å titte ut. For å si det sånn, så ble det ikke tid til fransk frokost engang. Vi var på bussen i løpet av 5 minutter og rakk den andre gondolen opp til toppen av Brevent. Jeg fikk fire førstespor ned i området rundt Hotell-facen i 60-70 cm champagnepudder. Jeg tror nok det var den råeste dagen sist vinter. 

Jeg var også så heldig å få være med å filme til Asbjørn sin nye webserie 222 muligheter. Asbjørn er en mann jeg har sett opp til i mange år, og det å kunne dra ut å herje på ski sammen med han er noe jeg setter stor pris på. Jeg var litt bekymra for hvordan det ville bli å flytte fra Tromsø til Trondheim, men med muligheten å treffe likesinnede både på Nordvestlandet og Øst-Trøndelag (Åre), er ikke Trondheim så ille skal jeg si deg. Her har jeg også mange hemmeligheter som jeg får for meg selv når det dumper. Jeg har ryddet en hel del oppgjennom de siste fem åra og så at jeg fort hadde ryddet skog på forskjellige steder i ca. 500 arbeidstimer. Jeg så også at jeg hadde bortimot vært 500 timer på ski denne vinteren og følte at tittelen 500 Hours var passende for årets sesong edit. 

Jeg er ekstremt motivert for den kommende vinteren. Jeg kommer til å rydde skilinjer frem til det kommer snø, så vi får bare krysse fingrene for at snøforholdene blir like gode i år som i fjor. Planen er å lage en webserie som skal hete Østom Nova, som vil ta for seg hvor sykt fett skiterreng vi kan finne i Trøndelag, selv om de spisse toppene ikke finnes. Ellers så blir det nok et par turer til Alpene igjen. Jeg holder det ganske åpent foreløpig, det er jo tross alt bare oktober. 

Se Roberts sesong-edit: